Canada Cup i ishockey 1991

Canada Cup i ishockey 1991 (fransk: Coupe Canada 1991) ble arrangert fra 31. august til 16. september 1991 og var den 5. utgaven av turneringen. Kampene ble spilt i åtte nordamerikanske byer, hvorav fem var i Canada (Hamilton, Montréal, Québec, Saskatoon og Toronto) og tre var i USA (Chicago, Detroit og Pittsburgh). Turneringen ble arrangert av National Hockey League (NHL) og National Hockey League Players' Association (NHLPA) i samarbeid med Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF).

Canada Cup i ishockey 1991
Arrangement
ArrangørNHL
NHLPA
Dato31. august16. september 1991
VertslandCanadas flagg Canada
USAs flagg USA
Arenaer8 (i 8 byer)
Plasseringer
Mester  Canada (1. tittel)
Andreplass   USA
Turneringsstatistikk
Kamper19
Mål113  (5.95 i snitt)
Tilskuere222 970  (11 735 i snitt)
ToppscorerCanadas flagg Wayne Gretzky (CAN)
(12 poeng)
Most valuable playerCanadas flagg Bill Ranford (CAN)
(15 poeng)
Navigasjon
1987 1996 (World Cup)

Arenaer rediger

Åtte vertsbyer ble valgt for turneringen: seks byer i Canada (Hamilton, Montréal, Québec, Saskatoon og Toronto) og tre i USA (Chicago, Detroit og Pittsburgh).

  Canada
  Hamilton, Ontario   Montréal, Québec   Québec City, Québec   Saskatoon, Saskatchewan
Copps Coliseum Forum de Montréal Colisée de Québec Saskatchewan Place
Åpnet: 1985 Åpnet: 1924 Åpnet: 1949 Åpnet: 1989
Kapasitet: 17 383 Kapasitet: 17 959 Kapasitet: 15 399 Kapasitet: 14 311
       
Canada Cup i ishockey 1991 (Nord-Amerika)
  Canada   USA
  Toronto, Ontario   Chicago, Illinois   Detroit, Michigan   Pittsburgh, Pennsylvania
Maple Leaf Gardens Chicago Stadium Joe Louis Arena Pittsburgh Civic Arena
Åpnet: 1931 Åpnet: 1929 Åpnet: 1979 Åpnet: 1961
Kapasitet: 16 307 Kapasitet: 17 317 Kapasitet: 20 066 Kapasitet: 16 940
       

Format rediger

Turneringsformatet var det samme som ved Canada Cup-turneringene i 1981, 1984 og 1987.

Spilleformat rediger

I gruppespillet skulle de seks lagene spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De fire beste lagene i avanserte til semifinalene mens de resterende to lagene var slått ut av turneringen.[1]

Sluttspillet ble spilt som et utslagsspill («cup»). Semifinalene ble spilt i en enkel eliminering hvor gruppevinneren møtte nummer fire i gruppespillet, mens nummer to møtte nummer tre. Vinnerne av semifinalene avanserte til finalen mens taperne var slått ut av turneringen. Finalen ble spilt som en best av tre-serie.[1]

Poengsystem rediger

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Spilleforlengelse rediger

I tilfelle av uavgjort etter ordinær spilletid i sluttspillskamper skulle kampen avgjøres med sluttspilleforlengelse. Spilleforlengelsen besto av 20 minutters overtidsperioder som fortsatte inntil ett av lagene scoret et mål («sudden death»).

Kvalifisering rediger

De seks beste lagene ved ishockey-VM 1991 var kvalifisert til turneringen.

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 6 beste ved
A-VM i ishockey 1991
19. april – 4. mai 1991   Åbo, Helsingfors og Tammerfors 6   Canada
  Finland
  Sovjetunionen
  Sverige
  Tsjekkoslovakia
  USA
I alt 6

Dommere rediger

NHL og IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[2]

Hoveddommere
  Canada Don Koharski
Bill McCreary
  Sveits Viktor Jakusjev
  Sverige Börje Johansson
  USA Dennis LaRue
Paul Stewart

Linjedommere
  Canada Gérard Gauthier
Ray Scapinello
Mark Vines
  Finland Kim Pihl
  Tsjekkoslovakia Boris Janíček
  USA Kevin Collins
Pat Dapuzzo
Dan Schachte

Tropper rediger

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 23 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Gruppespill rediger

Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
  Canada 5 3 2 0 21 11 +10 8 Avansement til semifinale
  USA 5 4 0 1 19 15 +4 8
  Finland 5 2 1 2 10 13 −3 5
  Sverige 5 2 0 3 13 17 −4 4
  Sovjetunionen 5 1 1 3 14 14 0 3
  Tsjekkoslovakia 5 1 0 4 11 18 −7 2
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 373.


31. august 1991
13:00
(UTC−06.00)
Sovjetunionen  2–5
(0–3, 0–1, 2–1)
  TsjekkoslovakiaSaskatchewan Place, Saskatoon
Tilskuere: 5 769
31. august 1991
14:00
(UTC−04.00)
USA  6–3
(3–0, 2–0, 1–3)
  SverigePittsburgh Civic Arena, Pittsburgh
Tilskuere: 13 675
31. august 1991
20:00
(UTC−04.00)
Canada  2–2
(1–0, 1–1, 0–1)
  FinlandMaple Leaf Gardens, Toronto
Tilskuere: 14 375

2. september 1991
13:00
(UTC−06.00)
Tsjekkoslovakia  0–1
(0–0, 0–0, 0–1)
  FinlandSaskatchewan Place, Saskatoon
Tilskuere: 5 298
2. september 1991
14:00
(UTC−04.00)
Sverige  3–2
(1–0, 1–0, 1–2)
  SovjetunionenForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 9 275
2. september 1991
20:00
(UTC−04.00)
USA  3–6
(0–3, 2–2, 1–1)
  CanadaCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 044

5. september 1991
17:00
(UTC−04.00)
Sovjetunionen  6–1
(3–0, 2–1, 1–0)
  FinlandCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 5 325
5. september 1991
19:30
(UTC−04.00)
Tsjekkoslovakia  2–4
(1–2, 0–1, 1–1)
  USAJoe Louis Arena, Detroit
Tilskuere: 7 844
5. september 1991
20:00
(UTC−04.00)
Sverige  1–4
(0–3, 0–0, 1–1)
  CanadaMaple Leaf Gardens, Toronto
Tilskuere: 15 322

7. september 1991
14:00
(UTC−04.00)
Sverige  1–3
(0–2, 0–1, 1–0)
  FinlandMaple Leaf Gardens, Toronto
Tilskuere: 8 307
7. september 1991
19:30
(UTC−04.00)
Sovjetunionen  1–2
(0–1, 0–1, 1–0)
  USAChicago Stadium, Chicago
Tilskuere: 13 842
7. september 1991
20:00
(UTC−04.00)
Tsjekkoslovakia  2–6
(1–4, 1–1, 0–1)
  CanadaForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 16 438

9. september 1991
17:00
(UTC−04.00)
Sverige  5–2
(1–0, 2–2, 2–0)
  TsjekkoslovakiaMaple Leaf Gardens, Toronto
Tilskuere: 7 147
9. september 1991
19:30
(UTC−04.00)
USA  4–3
(1–3, 1–0, 1–1)
  FinlandChicago Stadium, Chicago
Tilskuere: 8 732
9. september 1991
20:00
(UTC−04.00)
Sovjetunionen  3–3
(1–1, 1–0, 1–2)
  CanadaColisée de Québec, Québec
Tilskuere: 14 275

Sluttspill rediger

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−04.00.

Utslagstablå rediger

 
SemifinalerFinale (best av tre)
 
          
 
12. september
 
 
  Canada4
 
14.–16. september
 
  Sverige0
 
  Canada44
 
11. september
 
  USA12
 
  USA7
 
 
  Finland3
 

Semifinaler rediger

11. september 1991
20:00
Finland  3–7
(0–2, 1–1, 2–4)
  USACopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 9 913

12. september 1991
20:00
Sverige  0–4
(0–0, 0–2, 0–2)
  CanadaMaple Leaf Gardens, Toronto
Tilskuere: 15 795

Finaler rediger

14. september 1991
20:00
USA  1–4
(0–1, 0–1, 1–1)
Stilling i serien: 0–1
  CanadaForum de Montréal, Montréal
Tilskuere: 17 543
16. september 1991
20:00
USA  2–4
(0–2, 2–0, 0–2)
Stilling i serien: 0–2
  CanadaCopps Coliseum, Hamilton
Tilskuere: 17 051
Canada vant finaleserien 2−0

Sluttplassering rediger

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1   Canada 8 6 2 0 33 14 +19 14 Mester
2   USA 8 5 0 3 29 26 +3 10 Finalist
3   Finland 6 2 1 3 13 20 −7 5 Slått ut i semifinalene
4   Sverige 6 2 0 4 13 21 −8 4
5   Sovjetunionen 5 1 1 3 14 14 0 3 Slått ut i gruppespillet
6   Tsjekkoslovakia 5 1 0 4 11 18 −7 2
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.

Canada Cup-mestere 1991

 
Canada
5. tittel

Spillere: Ed Belfour, Sean Burke, Bill RanfordPaul Coffey, Éric Desjardins, Al MacInnis, Larry Murphy, Steve Smith, Scott Stevens, Mark TinordiShayne Corson, Russ Courtnall, Theoren Fleury, Dirk Graham, Wayne Gretzky, Dale Hawerchuk, Steve Larmer, Eric Lindros, Mark Messier, Luc Robitaille, Brendan Shanahan, Brent Sutter, Rick Tocchet.
Trener: Mike Keenan

Prisutdeling rediger

All star-lag og MVP rediger

Turneringens allstar-lag og mest verdifulle spiller (MVP) ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[3]

Løpere
  Mats Sundin (SWE)   Wayne Gretzky (CAN)   Jeremy Roenick (USA)
Backer
  Al MacInnis (CAN)   Chris Chelios (USA)
Målvakt
  Bill Ranford (CAN)


Mest verdifulle spiller (MVP)
  Bill Ranford (CAN)

Statistikk rediger

Toppscorere rediger

# Utøver KS M A P PIM +/− POS
1   Wayne Gretzky (CAN) 7 4 8 12 2 +7 L
2   Steve Larmer (CAN) 8 6 5 11 4 +6 L
3   Brett Hull (USA) 8 2 7 9 0 0 L
  Mike Modano (USA) 8 2 7 9 2 +1 L
5   Mark Messier (CAN) 8 2 6 8 10 +7 L
6   Paul Coffey (CAN) 8 1 6 7 8 +8 B
7   Craig Janney (USA) 8 4 2 6 0 +4 L
8   Christian Ruuttu (FIN) 6 1 5 6 4 +1 L
9   Jeremy Roenick (USA) 8 4 2 6 4 −1 L
10   Mats Sundin (SWE) 6 2 4 6 16 0 L

Kilde: Hokej.SFRP.cz og Joe Pelletier, Patrick Hounda (2003). The World Cup of Hockey – A History of Hockey's Greatest Tournament. s. 230–235. 

Hat-tricks

Beste målvakter rediger

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN GA SVS% GAA SO
1   Bill Ranford (CAN) 8 480:00 14 93,9% 1,75 1
2   Markus Ketterer (FIN) 8 260:00 13 91,6% 3,00 1
3   Mikhail Sjtalenkov (URS) 5 276:00 11 90,4% 2,39 0
4   Mike Richter (USA) 7 420:00 22 90,4% 3,14 0
5   Tommy Söderström (SWE) 4 240:00 12 90,0% 3,00 0

Kilde: Hockey Canada og Joe Pelletier, Patrick Hounda (2003). The World Cup of Hockey – A History of Hockey's Greatest Tournament. s. 230–235. 

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Utvisninger (fair play) rediger

Lag KS Utvisninger PIM
2 5 10 20
  Canada 8 0 0 0 0 00:00
  Finland 6 0 0 0 0 00:00
  Sovjetunionen 5 0 0 0 0 00:00
  Tsjekkoslovakia 5 0 0 0 0 00:00
  USA 8 0 0 0 0 00:00
  Sverige 6 0 0 0 0 00:00

Kilde: Ice-Hokej.SFRP.cz Ice-hockey-stat.com] og Joe Pelletier, Patrick Hounda (2003). The World Cup of Hockey – A History of Hockey's Greatest Tournament. s. 230–235. 

Litteratur rediger

  • H. J. Anderson (1997). The Canada Cup of Hockey − Fact and Stat book (engelsk). Victoria, British Columbia: Trafford Publishing. 
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Joe Pelletier, Patrick Hounda (2003). The World Cup of Hockey – A History of Hockey's Greatest Tournament (engelsk). Toronto, Ontario: Warwick Publishing. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (engelsk). Moydart Press. 

Referanser rediger

  1. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 377. 
  2. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 761–780. 
  3. ^ Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904–2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 196. 

Eksterne lenker rediger