Åpne hovedmenyen

Campaign for Nuclear Disarmament («Kampanjen for kjernefysisk nedrustning»), forkortet CND, er en britisk organisasjon som kjemper for kjernefysisk avrustning av Storbritannia samt internasjonal kjernefysisk nedrustning og begrensning av atomvåpen gjennom internasjonale traktater, som Ikkespredningsavtalen. Den er mot militære handlinger som kan føre til bruk av atomvåpen, kjemisk krigføring og biologiske våpen, og er motstander av utbygging av atomkraftverk i Storbritannia.

Innhold

HistorikkRediger

 
Canon Collins (1905–1982), prest, fredsaktivist og CNDs første leder, under en demonstrasjon på Trafalgar Square i London 1961

CND ble dannet i 1957 og har siden da i perioder frontet fredsbevegelsen i Storbritannia. De hevder å være den største fredskampanjen rettet mot én sak i Europa. Siden 1958 har de organisert Aldermaston-marsjen som blir gjennomført hver[trenger referanse] påske fra Trafalgar Square i London til Atomic Weapons Establishment nær Aldermaston.

 
Fane for den tyske avdelingen av Leger uten grenser i et demonstrasjonstog mot atomkrig i Berlin 2011 som del av Aldermaston-marsjene.

PeacemerketRediger

 
CND-symbolet ble designet av Gerald Holtom i 1958. Det ble seinere et internasjonalt freds- og antiatomvåpensymbol.[1]
   
Flaggstillingene for semafortegnene «N» og «D» (for Nuclear Disarmament, «kjernefysisk avrustning») danner midtfiguren i peacemerket.

Logoen for CND ble designet av den britiske formgiveren Gerald Holtom (1914–1985) til Aldermaston-marsjen i 1958. Symbolet var altså opprinnelig et antiatomvåpenmerke, men utviklet seg snart til kjennemerke for fredsbevegelsen flere steder i verden og til et ikonisk fredssymbol.[trenger referanse] På norsk kalles symbolet ofte «peacemerke».[2] Den grafiske figuren er formet som en sirkel delt i to av en loddrett strek med to skråstilte streker som går fra midten av sirkelen ut mot sidene av bunnen.

Holtom tok utgangspunkt i flaggposisjonene i semafortegnene for bokstavene «N» og «D», en forkortelse for Nuclear Disarmament («kjernefysisk avrustning»), og tegnet disse som streker inn i en sirkel som skulle symbolisere jordkloden. Designeren skal også ha sagt at midtfiguren kan tolkes som et menneske med armene ned.[3]

Symbolet ble den første tiden spredt på jakkemerker til støtte for CNDs atomprotestkampanje. Utover på 1960-tallet ble det imidlertid populært blant nedrustningsforkjempere generelt. Det ble tatt i bruk som fredsmerke av motkulturelle, ofte venstreradikale protestbevegelser, både av politiske pasifister og apolitiske hippier, og ikke minst i demonstrasjonene mot USAs imperialistiske vietnamkrig.

På 1970-tallet ble merket anklaget av høyreradikale debattanter for å gi «kommunistiske, anti-kristne, satanistiske og nazistiske» assosiasjoner.[trenger referanse]

Folketaleren og liberalisten Anders Lange (1904–1974) skrev i et angrep mot kritikerne av raseskillestaten i Sør-Afrika at «Selvmordstankene i Vesten er ikke til å komme forbi. Den germanske dødsrune som atomvåpenprotestantene har valgt som symbol på sin virksomhet, kan utvides til å dekke nordmennenes studentersyn på Afrika. Nå vil de hvites meningssjef, de evige studenter, skoleguttene som aldri ble voksne, innse sin egen uvitenhet, sin dødsrunepregede uvitenhet.»[4] Lange henviste til at den innsirklede midtfiguren er identisk med det gaffelformede runetegnet yr som tyske nazister før og under andre verdenskrig brukte som dødssymbol (Todesrune) ved begravelser og liknende.

Strekene i peacemerket likner også på et «Nero-kors», oppkalt etter den romerske keiser Nero som skal ha korsfestet kristne på kors med en slik form.[trenger referanse] Linjene inne i sirkelen kan oppfattes som et latinsk kors som er snudd opp ned og har brukket tverrbjelke. Symbolet kan da tolkes i vid forstand som «ned med Kristus».[trenger referanse] Dette har blitt brukt som merke av satanister og i deler av black metal-miljøer.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «BBC NEWS : Magazine : World's best-known protest symbol turns 50». 20. mars 2008. Besøkt 14. oktober 2009. 
  2. ^ Oppslagsordet «peacemerke» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ [1]
  4. ^ Fra Øyvind Strømmens biografi Anders Lange : en norsk historie

Eksterne lenkerRediger