Buskvikkeslekta

planteslekt

Buskvikkeslekta (Hippocrepis) er ei planteslekt i erteblomstfamilien.

Buskvikkeslekta
Hippocrepis multisiliquosa med de karakteristiske belgene
Nomenklatur
Hippocrepis
L.
Populærnavn
buskvikkeslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
UnderfamilieFaboideae
TribusLoteae
Økologi
Antall arter: 30
Utbredelse: Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika
Inndelt i

Artene er ett- eller flerårige urter og busker. Bladene er ulikefinnede med 2–10 par helrandede og sittende småblad. De gule blomstene sitter 2–12 sammen. Det er 9 sammenvokste pollenbærere og 1 fri. Belgen er smal og sammensnurpet mellom frøene med hesteskolignende segmenter. Det vitenskapelige navnet viser til belgen og kommer fra gresk hippos, «hest» og krepis, «sko».

Slekta er utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika med flest arter i middelhavslandene. Buskvikke (H. emerus) vokser i Norge.

Den svenske botanikeren Per Lassen publiserte i 1989 et arbeid der han reviderte systematikken for slektene Coronilla, Hippocrepis og Securigera. Ifølge Lassen og ILDIS World Database of Legumes er det 30 arter i Hippocrepis. En av endringene var at buskvikke ble flyttet fra Coronilla til Hippocrepis.

Litteratur

rediger
  • «Hippocrepis». Flora iberica (PDF) (på spansk). 7. Madrid: RJB/CSIC. s. 897–935. 
  • ILDIS World Database of Legumes (2010). «Hippocrepis». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. november 2019. 
  • P. Lassen (1989). «A new delimitation of the genera Coronilla, Hippocrepis, and Securigera (Fabaceae)». Willdenowia. 19: 49–62. ISSN 1868-6397. JSTOR 3996918. 
  • O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 102–103. ISBN 82-562-0490-7. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 108. ISBN 0-7136-7015-0. 

Eksterne lenker

rediger
 
Hippocrepis balearica er endemisk for Balearene