Wikipedia

Bushra Ishaq

pakisansk lege, forfatter og forsker

Bushra Ishaq er en norsk lege, forfatter og forsker. Hun har særlig engasjert seg for interreligiøs og interkulturell dialog.

Bushra Ishaq
Født23. juni 1985Rediger på Wikidata (38 år)
BeskjeftigelseNaturviter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFritt Ords Pris (2010)

I 2010 fikk hun Fritt Ords Pris for at hun «har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn»[1]. Norsk Kvinnesaksforening utpekte i 2011 Ishaq som pionérkvinne i norsk samfunnsliv, begrunnet med hennes offentlige rolle som en ung feminist.[2] VG kåret henne som en av ti forbilder for fremtidens Norge i 2013.[3]

Bakgrunn, utdannelse og verv rediger

Ishaq er født og oppvokst i Oslo, foreldrene innvandret til Norge fra Pakistan på 1970-tallet.[4] Hun er utdannet lege ved Universitetet i Oslo, jobber klinisk som lege i tillegg til forskerstilling innen etikk og sosial medisin ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo.[5] Ishaq har vært en sterk stemme i norsk offentlighet siden 2007 og har vært fast spaltist i Aftenposten og Ny tid. Hun er styremedlem i Helse Sørøst og Det Europeiske Wergelandsenteret (underlagt Europarådet)[6] i tillegg til medlem i Bioteknologirådet og varamedlem i styret for Høgskolen i Østfold[7]. I 2018 ble hun også oppnevnt av regjeringen som medlem av Kringkastingsrådet[8] og Integreringspanelet[9]. Ishaq er også en del av Evalueringsutvalget som skal evaluere innsatsen til PST og Politiet i forbindelse med terrorangrepet mot moskeen i Bærum 10. august 2019. Hun har vært sterk pådriver for interreligiøs og intrareligiøs dialog, med verv i kontaktgruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd frem til 2017. I 2011 satt hun som medlem i Høyres religionspolitiske utvalg, som en partipolitisk uavhengig stemme.[10] Ishaq var også et partipolitisk uavhengig medlem i SVs religionsutvalg i 2016 [11]. Fra 2010 har Ishaq representert Norge i det internasjonale forumet One Young World, etter nominasjon fra kronprins Haakon[12] Tidligere har hun sittet som leder i Muslimsk studentsamfunn, som styremedlem i Antirasistisk Senter, varamedlem for Riksteateret samt medlem i Kvinnepanelet 2010 (nedsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) og Ludvigensutvalget for fremtidens skole (nedsatt av KD) 2013-2015[13]. For sitt samfunnsengasjement mottok Bushra Ishaq Fritt Ords pris som den yngste vinner noen gang. Juryen omtalte henne som en brobygger, ikke bare for sin innsats for institusjonell dialog i form av ulike verv, men også fordi hun bruker media som en kanal for sitt engasjement.[14]

 Jeg har bare ett mål, og det er å skape innsikt og forståelse for et mangfoldig norsk samfunn, 

Ishaq til Kulturnytt NRK radio 25. mars 2010

Hovedemner rediger

Bushra Ishaq ble først rikskjent under debatten om bruk av religiøse hodeplagg i politiet vinteren 2009, hvor hun forsvarte retten til å bruke skaut ut fra en feministisk argumentasjon om kvinnens rett til å velge, og lik rett til arbeid uansett religiøs identitet. Hun profilerte seg raskt for sin dialogførende debattstil og samfunnsengasjement. Ishaq har belyst fenomenet «Imperialistisk feminisme», og krevd retten til å definere feminismen, og angrepet vestlige feminister for det hun oppfatter som deres nedlatende holdninger overfor religiøse kvinner i Vesten, og kvinner fra den tredje verden. Hun har skrevet flere artikler i det feministiske tidsskriftet FETT.

Ishaq har også krevd respekt og toleranse for andre minoriteter.[15] og tatt klar avstand fra dødsstraff for homofile: «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile, jøder, eller andre minoriteter».[16][17]

Gjennom sin faste spalte har hun engasjert seg i mange andre saker, og har blant annet tatt til orde for å beholde nynorsk som sidemål, og gjeninnføre norske skjønnlitterære originaltekster som obligatorisk læringsmål i den norske skolen.[18] I 2010 skrev hun en artikkelserie om «Islam, økologi og klima» i tidsskriftet Salam, og hun har engasjert seg for «Grønne moskeer», samt kampanjen «10:10 NORGE». Ishaq har vært en sterk og prinsipiell stemme for mangfold og likeverd, men har møtt mye motbør fra antimuslimsk hold og har trukket seg fra norsk offentlighet i perioder[19]

Bøker rediger

I 2017 utgav hun boka Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge – hvem er de og hva mener de? Boka var basert på intervjuer og en holdningsundersøkelse blant norske muslimer.[20][21][22]. Boken ble gjenstand for debatt på grunn av muslimers tydelig støtte til norske verdier med spørsmål om metoden for befolkningssundersøkelsen. Undersøkelsen ble utført av TNS Gallup, og landets beste forskere på feltet har ved flere anledninger karakterisert Ishaqs arbeid som vitenskapelig solid. Nestor i holdningsundersøkelser, Professor Ottar Hellevik ved Universitetet i Oslo, påpekte i Aftenposten ved to anledninger at befolkningsstudiene til Ishaq var grundige og relevant.[23] I en kronikk i VG (31. desember 2017) gikk også forsker Sindre Bangstad ved Kifo, Professor Marta Bivand Erdal ved PRIO og forsker Lars Østby ved SSB sammen i en sterk støtte for den vitenskapelige kvalitet i boken, og mente at kritikken mot Ishaq handler om generell mistenksomhet mot muslimer.[24] Historieprofessor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen, har også berømmet Ishaq for hennes evne til sunn nytolkning av islamsk trostradisjon i Morgenbladet[25]

Sommer 2018 kom hun med boken Tro på tvers med presten Sunniva Gylver.[26]

Referanser rediger

  1. ^ «Fritt Ords Pris for 2010 går til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja» Arkivert 26. april 2010 hos Wayback Machine., pressemelding fra stiftelsen Fritt Ord, 25. mars 2010
  2. ^ «Nytt om navn». Tidsskrift for Den norske legeforening. Den norske legeforening. 10. januar 2012. s. 115–6. Besøkt 2. mars 2014. 
  3. ^ VG (2013). «Ti forbilder for fremtiden». VG. «Ti forbilder for fremtiden» 
  4. ^ Holmlund, Jan Thomas; Blom, Ketil (1. desember 2009). «Brobyggeren». www.universitas.no. Besøkt 2. oktober 2023. 
  5. ^ Czibik, Gabor; Sagave, Julia; Martinov, Vladimir; Ishaq, Bushra; Sohl, Marcus; Sefland, Iren; Carlsen, Harald; Farnebo, Filip; Blomhoff, Rune (28. januar 2009). «Cardioprotection by hypoxia-inducible factor 1 alpha transfection in skeletal muscle is dependent on haem oxygenase activity in mice». Cardiovascular Research. 1. 82: 107–114. ISSN 1755-3245. doi:10.1093/cvr/cvp035. Besøkt 2. oktober 2023. 
  6. ^ «Styre». nor.theewc.org (norsk). Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 15. april 2019. 
  7. ^ «HiØs råd og utvalg». opengov.cloudapp.net. Besøkt 16. april 2019. 
  8. ^ Kulturdepartementet (2. februar 2018). «Julie Brodtkorb ny leiar for Kringkastingsrådet». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. februar 2018. 
  9. ^ Kunnskapsdepartementet (19. juni 2018). «Nytt integreringspanel skal gi regjeringen råd». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  10. ^ «Høyre vil bli livssynsparti». Vårt land. 12. april 2011. Arkivert fra originalen 14. april 2011. Besøkt 2. mars 2014. 
  11. ^ NTB (28. juni 2016). «SV vil ha et mer sekulært Norge- Krf får dårlig smak i munnen». Nettavisen (norsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  12. ^ Sebjørnsen, Anne Kathrine (26. august 2010). «Den nye stemmen». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 2. oktober 2023. 
  13. ^ Kunnskapsdepartementet (15. juni 2015). «NOU 2015: 8». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  14. ^ «Tale ved overrekkelsen av Fritt Ords Pris for 2010 til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja». Fritt ord. 10. mai 2010. Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 2. mars 2014. 
  15. ^ Ishaq, Bushra (15. juni 2011). «Uenighet, men ikke hat og intoleranse». www.aftenposten.no. Besøkt 2. oktober 2023. 
  16. ^ Mauno, Hanne (19. februar 2010). «Ble trakassert av Mohammad». Dagsavisen (norsk). Besøkt 2. oktober 2023. 
  17. ^ «Tror Mohammad kan bli utvist fra skolen». VG. 19. februar 2010. Besøkt 15. mars 2010. «For meg som norsk muslim er det viktig å ta entydig og helt klar avstand fra dødsstraff eller noen former for straff mot homofile. Vi kan ikke leve i et samfunn med sjikane og hat mot homofile, sier Ishaq til Dagsavisen.» 
  18. ^ Ishaq, Bushra (9. mars 2011). «Mer Ibsen, takk!». www.aftenposten.no. Besøkt 2. oktober 2023. 
  19. ^ Olav Døvik (2009). «Trusler stopper meg ikke». NRK. 
  20. ^ Leif Ekle (2017). «En kampskrift for toleranse». NRK. 
  21. ^ Taraku, Sylo (29. oktober 2017). «Bok om muslimer i dagens Norge viser mye god vilje, men lite kritisk tolkning». Aftenposten. 
  22. ^ Dagbladet (22.11.2017). «Juks. Løgn. Og 22. juli-terror. Hersketeknikkene rår når menn ikke vil at norske muslimer skal forstås som folk flest.». Dagbladet.no. 
  23. ^ Ottar Hellevik (2.11.2017). «Lav svarprosent betyr ikke at muslimundersøkelsen bør skrotes». Aftenposten. Besøkt 10.9.2018. 
  24. ^ Erdal, Østby og Bangstad (31.12.2017). «Krtikken av Bushra Ishaqs bok er uttrykk for den samme grunnleggende mistenksomheten som møter svært mange mennesker med muslimsk bakgrunn hver eneste dag». VG. 
  25. ^ Knut Vikør (8.12.2017). «Sunn nytolking av islams historie». Morgenbladet. 
  26. ^ Jakobsen, Rolv Nøtvik (20.8.2018). «Viktig og vakker bok». Vårt land. Besøkt 10.9.2018. 

Bibliografi rediger

  • Hvem snakker for oss? Muslimer i dagens Norge - hvem er de og hva mener de? Cappelen Damm 2017 ISBN 9788202559083

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bushra_Ishaq&oldid=24367603»