Bursring eller bursølje er en sølje laget som en bred, oppkuvet ring. Bursringen ble tidligere festet til skjorten med en av med torn festet i et hull i ringen. Nyere bursringer har en spenne festet på baksiden, men tornen er ofte beholdt som et dekorativt element. Bursringer ble brukt for å holde skjorta eller serken sammen i halsen.

Bursring i sølv, innkjøpt i 1874 i Sunndal i Møre og Romsdal. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1993-0944.
Bursring i sølv, innkjøp i 1883 i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1993-0969.

Bursringer er som oftest laget av sølv, men det finnes også bursringer av messing. Bursringer kan være glatte uten dekor, men de kan også ha gravering og/eller vedheng. Bursringer uten vedheng ser ut til å ha vært mest brukt i Oppland, Buskerud og Telemark. Bursriinger med vedheng har vært vanlig i Trøndelag og på Vestlandet, og de er også brukt både i Sverige og i Finland.

Opphavet til betegnelsen er usikker. Rikard Berge kjente bare betegnelsen bur i denne sammenheng i betegnelsen bursylje fra Rauland. Han peker på at betegnelsen kan ha sammenheng med betegnelsen bor som er brukt i Danmark på 1500-tallet om en ring til et brystsmykke som inngikk i mesterprøven for danske gullsmeder.[1]

Se også: skjortering

Litteratur rediger

  • Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
  • Noss, Aagot (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.

Referanser rediger

  1. ^ Berge (1925) spalte 329.

Eksterne lenker rediger