«Buddha-bøtta», ofte mer nøytralt omtalt som «keltisk bøtte», er ei bøtte fra Osebergfunnet med to små mannsfigurer som overfladisk kan minne om tradisjonelle framstillinger av Buddha. Bøtta ble funnet ombord i «Osebergskipet», et vikingskip som ble gravd ut av Oseberghaugen ved Tønsberg i 1904. Haugen var ei skipsgrav fra vikingtida der to ukjente kvinnelik ble lagt i skipet sammen med mange dyr og svært rike gravgaver i år 834. Kunsthåndverket på bøtta er annerledes enn osebergstilen på mye av det andre gravgodset, og den er trolig lagd på Irland på 600–700-tallet, i likhet med andre praktspann i funnet.[1][2][3]

«Buddha-bøtta» er ei keltisk bøtte fra det rike vikingtidsfunnet i Oseberghaugen ved Tønsberg. Kallenavnet skyldes figurene på hankebeslagene som minner om Østens framstillinger av Buddha i lotusstilling. Praktspannet er trolig lagd på Irland på 600–700-tallet.

Utforming og opprinnelse

rediger

Bøtta regnes blant kunsthåndverket i funnet. Den er lagd i tre og metall og uvanlig godt bevart etter 1100 år i våt blåleire uten lufttilgang.[3] Spannet er 36 cm høy, satt sammen av 13 staver av barlind og utstyrt med tre glatte bånd og en hank av bronse.[3] De to ørene eller bronsebeslaga på hanken er pynta med hver sin «Buddhafigur». De stiliserte figurene har asiatiske ansiktstrekk, korslagte bein og hakekorsliknende ornamenter i emalje på brystet.[3]

Gabriel Gustafson, professor i nordisk arkeologi og ansvarlig for Oseberg-utgravingene, og kollegene hans skal spontant ha kalt spannet «Buddhabøtten» da de så figurene for første gang.[4]

Siddharta Gautama, den indiske prinsen som grunnla buddhismen omkring år 400 fvt., blir ofte portrettert sittende med beina over hverandre i meditativ lotusstilling.[5] Hakekors eller svastikaer er et flere tusen år gammelt dekorelement og lykkesymbol som er særlig kjent fra kulturer i Asia, men også fra mange steder i Europa.

Figurornamentikken på bøtta har imidlertid keltisk opprinnelse, og spannet er antakelig lagd på De britiske øyer på 600- eller 700-tallet.[2] Det er ukjent om bøtta kom til Norge derfra som plyndringsgods, gave eller handelsvare.[6][7]

Kelterne har hatt ritualer der unge menn har blitt ofra i religiøse ritualer.[2] Kroppene deres skal ha blitt tørka ut og stilt opp med rett rygg og korslagte bein, som figurene på bøtta, for å være budbringere med bønner fra menneskene til naturåndene.[2]

Bøtta og andre gravgaver fra Osebergfunnet ble stilt ut i Oldsaksamlingen i Historisk Museum på Tullinløkka i Oslo fra 1912.[8] I 1957 ble mange av gjenstandene flytta til en ny utstillingsfløy på Vikingskiphuset.

Referanser

rediger
  1. ^ Kulturhistorisk museum: Gjenstander fra Oseberggraven
  2. ^ a b c d e Aftenposten 2006: Døde keltere på Norges fineste bøtte
  3. ^ a b c d Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1928. s. 72–80. 
  4. ^ Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1917. s. 42. 
  5. ^ «Buddha Poses and Postures: The Meanings of Buddha Statues», The Buddhagarden
  6. ^ «Utstilingstekster i Kulturhistorisk museum 2014». Arkivert fra originalen 17. januar 2019. Besøkt 21. januar 2019. 
  7. ^ videnskab.dk 2011: Skal vi beholde vikingernes tyvekoster?
  8. ^ Osebergfundet. Oslo: Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. 1917. s. 119. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata