Buchonomyiinae er en liten underfamilie av mygg.

Buchonomyiinae
Nomenklatur
Buchonomyiinae
Brundin & Sæther, 1978
Populærnavn
fjærmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: 3 nålevende
Inndelt i

Utseende rediger

Levevis rediger

Utbredelse rediger

Til å ha såpass få arter er gruppen overraskende vidt utbredt og er kjent fra Europa (nord til Storbritannia), Nord-Afrika, Iran, Myanmar og Mellom-Amerika. Den er også kjent fra fossiler tilbake til 125 millioner år før nåtid.


Systematisk inndeling rediger

Artstallene følger [2]

Treliste


Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021. 
  2. ^ Torbjørn Ekrem, Patrick Ashe, Trond Andersen og Elisabeth Stur (2017) Chironomidae (non-biting midges. Side 813-863 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
  3. ^ Jarzembowski, E.; Azar, D.; Nel, A. (2009). "A new chironomid (Insecta: Diptera) from Wealden amber (Lower Cretaceous) of the Isle of Wight (UK)". Geologica Acta 6 (3): 285–291. doi:10.1344/105.000000257. ISSN 1696-5728
  4. ^ Baranov V., Góral T. & Ross A (2017) A new genus of Buchonomyiinae (Diptera, Chironomidae) from Upper Cretaceous Burmese amber, with the phylogeny of the subfamily revisited. Cretaceous Research. 79: 146—152.

Kilder rediger

  • Lindegaard, C. 1997. Diptera Chironomidae, Non-biting Midges. Side 265-294 i: Nilsson, A.N. (red): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
  • Schnell, Ø.A. og Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. Side 210-248 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Sæther, O.A., Ashe, P. og Murray, D.A. 2000. Family Chironomidae. Side 113-334 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker rediger