Bruddet i Roppdammen
Bruddet i Roppdammen hendte 17. mai 1976. Kraftverksdemningen i Ropptjørn i Gausdal kommune i Oppland raste ut, og i løpet av et par timer skylte ca. 3 millioner m³ vann, jord og stein nedover elva Roppa. Dambruddet forårsaket materielle skader, men ingen mennesker omkom i ulykken.
Roppdammen (også skrevet Roppadammen) er en del av Roppa kraftverk, som ble satt i drift i 1976.[1] Demningen sto ferdig året før, og var da 650 meter lang og 8 meter høy.[2]
Dambruddet rediger
Gårdbrukeren Karsten Ropphaugen hadde vært på inspeksjon ved Roppdammen 16. mai 1976, men hadde da ikke sett noe unormalt. Om formiddagen 17. mai var han oppe for å se etter hvor mye vann som var i magasinet. Da oppdaget han at ei nødluke i bassengkanten var rast ut, og vann, jord og stein fosset ut av hullet. Han forsto at det var fare på ferde, og dro straks hjem til småbruket sitt, Svea, 11 km nedenfor dammen, og fikk varslet kona. Underveis på turen ned ble han nesten tatt igjen av vann- og rasmassene. På dette gårdsbruket ble våningshuset tatt av vannet, mens låven, fjøset og stabburet sto igjen.
Litt lenger oppe ble småbruket Sagsveen totalt ødelagt da vann- og steinmassene kom nedover dalen. Ekteparet som bodde der, Martha og og Alfred Åsen, greide såvidt å komme seg ut og i sikkerhet.
Fra Roppa fosset vannet fra dammen videre ut i elva Jøra, der det også gjorde skade. Lensmannen, som var blitt varslet om hendelsen klokka 12.10 på nasjonaldagen, reddet et annet, eldre ektepar ut av huset deres før vannet kom. Ved Jøra vasket vannet bort 100 meter av veifundamentet på riksvei 255, og den nye Forsetbrua, 5 km nedenfor der Roppa løper ut i Jøra, ble skadet av vannmassene. Det ble sett husdyr på svøm i vannet, men det er uvisst hvor mange dyr som mistet livet i ulykken.
Ifølge Ragnar Heggstad, professor i vassbygging ved Norges tekniske høgskole, som ble engasjert for å undersøke årsaken til dambruddet, var det flere faktorer som trolig bidro til at dambruddet kunne skje. Det var på det rene at bruddet hadde skjedd ved bunntappeløpet i dammen. Da dammen første gang skulle fylles høsten 1975, var det unormalt lite nedbør, og dammen var da ikke blitt fylt opp slik det var meningen. Det hadde trolig dannet seg en iskappe rundt bunntappeløpet, og da iskappen senere smeltet, trengte vann gjennom morenemassene i dammen.[3]
Gausdal Elektrisitetsverk, som eide demningen, var ikke forsikret mot slike ulykker, men bidro likevel økonomisk til de skadelidte. Demningen ved Ropptjørn ble bygd opp igjen etter ulykken, men det totalskadete småbruket Sagsveen ble ikke gjenoppbygd.
Referanser rediger
- ^ NVE: Roppa kraftverk (besøkt 17. mai 2021)
- ^ Helena Nynäs: Dammer som kulturminner. NVE, Oslo 2013. ISBN 978-82-410-0935-8 (s. 42)
- ^ Rapport fra professor Ragnar Heggstad ved NTH
Kilder rediger
- Kjetil Kvist: Autoritet, tillit, ansvar: Norsk vassdragstilsyn 1909-2009. NVE, Oslo 2009. ISBN 82-410-0701-9 (s. 84-89)
- NRK: Da 17. mai reddet bygda (17. mai 2021)
Eksterne lenker rediger
- NVE: Dambruddet (film om bruddet i Roppdammen)