Branwell Brontë
Branwell Brontë (født 26. juni 1817 i Yorkshire, død 24. september 1848) var en engelsk maler og poet, eneste sønn i Brontë-familien, bror av de anerkjente forfatterne Charlotte, Emily og Anne, og ofte beskrevet som «familiens svarte får». Han var et fremmelig barn, rødhåret og kvikk med store ambisjoner, og hans kreative evner påvirket utvilsomt søstrene. Men hans evner rakk ikke lenger enn til tenårene, og han mislyktes både som maler, forfatter og i å holde på en jobb.[8]
| Branwell Brontë | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1817[1][2][3][4] Yorkshire | ||
| Død | 24. sep. 1848[1][2][3][5] (31 år) Haworth | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker, skribent | ||
| Far | Patrick Brontë | ||
| Mor | Maria Branwell | ||
| Søsken | Emily Brontë Maria Brontë Anne Brontë Elizabeth Brontë Charlotte Brontë[6] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[7] | ||
Oppvekst rediger
Branwell Brontë var den fjerde av seks barn og eneste sønn av Patrick Brontë og hans kone, Maria Branwell Brontë. I mai 1821 flyttet morens søster, tante Elizabeth, inn hos dem, og i september samme år døde moren. I mai 1825 døde eldstesøsteren Maria av tuberkulose. Det samme gjorde ti år gamle Elizabeth måneden etter. Fra da av gikk barna på hjemmeskole og fikk undervisning av sin far og sin mors søster frem til 1830. I juni 1826 fikk Branwell en eske med tolv tinnsoldater. De tre gjenlevende søstrene tok også hver sin tinnsoldat, og sammen med Charlotte diktet Branwell frem fantasi-rikene Glass Town og Angria, mens Emily og Anne i 1834 brøt ut med sitt eget fantasi-rike Gondal.[9]
Det første bevarte manuskriptet etter Branwell er hans Battell Book fra 1827, illustrert med blyant og vannfarger. I januar 1829 laget han et Branwell's Blackwood's Magazine basert på Blackwell's Edinburgh Magazine[10] som også øver stor innflytelse på Charles Dickens og Edgar Allan Poe. I 1835 besøkte Branwell Liverpool og kjøpte lord Byrons Childe Harold's Pilgrimage. Han sendte også en søknad til redaktøren av Blackwood's Magazine om jobb i bladet, men fikk aldri noe svar. Som medlem av frimurerlosjen i Haworth hadde han vervet som losjens sekretær fra april 1836. I 1837 sendte han et dikt til William Wordsworth, men fikk aldri noe svar. I 1838 etablerte han seg 21 år gammel som portrettmaler i Bradford, men siden han tilbrakte mer tid på vertshus enn foran staffeliet, ble det lite penger av dette.[11] Hans mest berømte portrett er maleriet av hans tre søstre som henger i National Gallery, der han har malt over seg selv.[12]
Voksenliv rediger
I 1840 var Brontë huslærer i Broughton-in-Furness. Han skrev til Hartley Coleridge[13] og ba om hans mening om diktet At dead of midnight - drearily og to oversettelser han hadde gjort av Horats. Coleridge oppmuntret ham da de møttes i juni, og samme måned flyttet Branwell tilbake til Branwell etter å ha blitt oppsagt fra lærerposten. I august ble han ansatt som funksjonær ved Sowerby Bridge jernbanestasjon. I 1841 flyttet han til Luddenden Foot, fremdeles som jernbanefunksjonær, og ble den første av søsknene som kom på trykk da Halifax Guardian tok inn diktene hans. Men i 1842 ble han oppsagt da han ikke kunne forklare avvik i regnskapene sine. En ren skandale ble det da han ble oppsagt fra stillingen sin som huslærer ved Thorp Green nær York, der han innledet en affære med husets frue, mrs Robinson.[14] I april 1846 satte han inn en annonse i Halifax Guardian om arbeid som kunne ta ham utenlands. I mai ble mrs Robinson enke, og han næret håp om at hun ville gifte seg med ham. Det skjedde ikke, og i desember 1846 hadde han pådratt seg så mye gjeld med drikkingen sin at han fikk valget mellom å betale eller gå i fengsel. Familien måtte betale ham ut.[15]
I 1848/49 døde tre av de fire kjente Brontë-søsknene i løpet av åtte måneder. Branwell var den første; han døde bare 31 år gammel av kronisk bronkitt. Helsen hans var også undergravd av årelangt alkohol- og opiatmisbruk. De yngste i søskenflokken, Emily og Anne, døde begge av lungetuberkulose (i desember 1848 og mai 1849). I et brev 2. oktober 1848 skrev Charlotte Brontë til sin forlegger, W.S. Williams i London, om brorens død. Hun var mer oppskaket over «tomheten» i Branwells liv enn over hans tidligere død, som hun beskrev som «en nåde heller enn noen straff». Hun forklarte at broren «hadde vært sin fars og sine søstres stolthet og håp da han var barn, men da han ble voksen...har det vært vår lodd å se ham velge feil vei...til slutt å fortvile; og nå å se den plutselige avslutningen av det som kunne blitt en respektabel karriere. Jeg gråter ikke ut fra en følelse av tap - det er ingen kjær venn som er tapt - men over et bortkastet talent, ødeleggelsen av noe lovende, at det som kunne vært et skinnende lys, altfor tidlig er sluknet. Min bror var ett år yngre enn meg - jeg var en gang ærgjerrig på hans vegne - for lenge siden - men ingenting er tilbake, uten minnet om feilgrep og lidelser.» Hun sørget også over at han ikke fikk vite at søstrene hans hadde fått sine arbeider utgitt: «Vi kunne ikke fortelle ham om vårt arbeid av frykt for å forårsake for mye smerte hos ham av anger over at han selv hadde kastet bort tiden og evnene sine. Nå vil han aldri få vite om det. Jeg kan ikke dvele lenger ved dette emnet; det gjør for vondt.»[16]
Siden 1920-tallet har en konspirasjonsteori hevdet at Branwell skrev Stormfulle høyder og kanskje flere av søstrenes bøker, et synspunkt som er bakgrunn for Stella Gibbons' satiriske roman fra 1932, Cold Comfort Farm, der Mr Mybug skriver en bok om dette, fordi han mener ingen kvinne kunne skrevet en «mannfolkroman» som Stormfulle høyder.[17]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Patrick Branwell Brontë», Benezit-ID B00027065[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Patrick Branwell Brontë, Babelio forfatter-ID 187736[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 2223383, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500017403, utgitt 20. oktober 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. april 2003, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ David Barnett: «The mad, bad and dangerous brother of Charlotte, Emily and Anne», the Independent 17. september 2017
- ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. liii)
- ^ Arkiv over Blackwell's Edinburgh Magazine
- ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. liii-liv)
- ^ Maleriet i National Gallery
- ^ «Hartley Coleridge», 1911 Britannica
- ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. lv)
- ^ «Branwell Brontë-kronologi». Arkivert fra originalen 17. januar 2023. Besøkt 17. januar 2023.
- ^ Rebecca Filner: The wreck of talent, the ruin of promise...
- ^ David Barnett: «The mad, bad and dangerous brother of Charlotte, Emily and Anne», the Independent 17. september 2017
Eksterne lenker rediger