Brannslokningsapparat

Brannslokningsapparat

Et brannslokningsapparat er et apparat som brukes til å slokke branner. Det finnes flere typer bærbare brannslokningsapparat på markedet;

• pulverapparat (natriumhydrogenkarbonat/ammoniumsulfat)
• skumapparat
• Karbondioksidapparat (CO₂)
• Vanntåke

Pulverapparatet består av store mengder pulverkorn. Det gir en stor overflate som binder opp varmeenergi fra brannen. Et pulverapparat kan brukes ved alle typer branner.

Slukkeeffekten angis også ved et tall, jo høyere tall jo bedre slukkeeffekt. Til dinside.no anbefaler Trond Willard, fagsjef ved If Sikkerhetssenter, at du ikke kjøper apparater med A-verdi lavere enn 43, mens B-verdien ikke bør være under 198. Et pulverapparat skal kontrolleres av en kompetent person etter fem år og skal på service etter 10 år. Da skal pulveret samt pakninger i apparatet byttes ut.

Den store ulempen med pulverapparat er at pulverkornet sprer seg i hele rommet og kan føre til at store deler av innbo må rengjøres. Ved enkelte branntilløp er denne rengjøringen mer kostbar enn selve brannskaden. De regner gjerne omtrent 10 000kr per kilo pulver, i skade på vanlig boliger.

Skumapparat har en kvelende og kjølende effekt på brannen. Skum kan brukes både til slukking av A og B branner (se under), men det er definitivt mest effektivt ved slukking av brann i væsker, dette på grunn av den kvelende effekten. Skummet legger seg som en hinne over den brennbare væsken og stopper dermed oksygentilførselen som igjen får brannen til å slukke. Et skumapparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat.

Karbondioksidapparat (CO₂) har en kvelende effekt, dette fordi CO₂-gassen fortrenger oksygen og dermed sørger for at tilførselen av oksygen blir kuttet og brannen blir slukket. Apparatet vil fungere best innendørs.

Karbondioksidgassen holder en temperatur på minus 75 grader når den kommer ut av strålerøret, og en må derfor være varsom ved bruk mot personer og ikke rette strålen direkte mot øyne, slimhinner o.l. Karbondioksid etterlater ingen spor slik som skum og pulver gjør, og et CO₂-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn det et pulverapparat gjør.

Egnet mot	Pulverapparat	Karbondioksidapparat	Skumapparat	Husbrannslange
A- Brann i fibermaterialer som tre, papir og tekstiler.	Ja	Nei	Ja	Ja
B- Brann i væsker som diesel, olje og parafin.	Ja	Ja	Ja	Nei
C- Branner i gasser samt i elektriske anlegg inntil 1000 Volt.	Ja	Ja	Nei	Nei
E- Denne klassen ble tidligere brukt i de nordiske land om brannslokning i elektriske anlegg, men er nå gått ut av bruk.	-	-	-	-
F- Branner i frityr med vegetabilsk olje (jf. SINTEF-rapport under).	Nei	Nei	Nei	Nei

Se også

• Vannkanon

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Fire extinguishers – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Fire extinguisher – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• «Ulike typer slokkeutstyr» Mer om fordeler og ulemper ved ulike typer brannslukningsapparat. Brannvernforeningen.
• «Kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannteknisk utstyr» Brann- og redningsetaten, Oslo kommune.
• SINTEF rapport: «Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje» 29. november 2002. Ved brann i frityr med vegetabilsk olje anbefaler testen enten brannteppe eller helst Wet Chemical fra Amerex.
• «Huskeregel: Redde, varsle, slokke» Kort artikkel hos Brannvernforeningen.
• Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .