Branngasser

Branngasser er gasser som dannes ved forbrenning, men betegnelsen brukes vesentlig i forbindelse med branner. Branngasser, i de konsentrasjonene som er typiske for en brann, er svært farlige. Flere av dem er meget giftige selv i små konsentrasjoner. Branngasser de virker sammen med røykpartikler som kan forsterke skadevirkningene. Dette, og ikke heten fra flammene, er den vanligste dødsårsaken ved branner i Norge. I tillegg kan branngassene antennes eller eksplodere (jf. overtenning), og særlig under ildstormer kan dette skje langt unna de synlige flammene. På den måten kan brannen spre seg uhyre hurtig.

Den som er blitt utsatt for branngasser, skal vekk fra brannområdet og ut i frisk luft. Pasienten skal være helt i ro. Hvis nødvendig, skal en starte med livreddende førstehjelp.[1]

Utviklingen av branngasserRediger

En brann er en kjemisk reaksjon, og branngasser utvikles dels pga. selve forbrenningen, dels ved at temperaturstigningen får væsker eller faste stoffer til å fordampe eller sublimere. Hvilke gasser som dannes, avhenger av materialene som brenner, og av temperaturen. Som regel dannes store mengder CO2 (karbondioksid). I seg selv er CO2 ufarlig i de konsentrasjoner som gjerne forekommer ved en brann – men den stimulerer åndedrettet slik at opptaket av de giftige branngassene øker. I tillegg øker åndedrettet voldsomt hvis en anstrenger seg for å slukke et branntilløp eller komme seg ut av et brennende hus.

Ved fullstendig forbrenning av organisk materiale dannes bare CO2 og H2O (vann). I bl.a. rentbrennende vedovner med etterbrenner og bensinmotorer med katalysator tilstrebes en mest mulig fullstendig forbrenning, slik at utviklingen av andre branngasser er redusert. Ved en virkelig brann er forbrenningen som regel langt fra fullstendig. Den farligste branngassen er vanligvis CO (karbonmonoksid, «kullos»). En del andre branngasser har riktignok sterkere giftvirkning, men opptrer gjerne i lavere konsentrasjoner, i tillegg til at flere av dem er illeluktende og irriterende selv i konsentrasjoner langt under dødelige doser. CO er luktfri.[2]. Den utvikles ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. CO-molekylene binder seg til blodets hemoglobinmolekyler, slik at disse ikke kan frakte oksygen rundt i kroppen; det kan føre til asfyksi[2]. Lett hodepine er et vanlig symptom på CO-forgiftning, men det hender også at en sovner inn.

NH3 (ammoniakk, NOx (nitrogenoksider), SO2 (svoveldioksid), SO3 (svoveltrioksid) og H2S (hydrogensulfid) irriterer og skader luftveiene.

Branngasser som forurensningerRediger

Sammen med røykpartiklene (aerosoler) skaper branngassene lokale og i enkelte tilfeller regionale luftforurensninger. Hvert år tar røyk og branngasser i forbindelse med bruk av ild til matlaging – altså ikke brann i betydningen ukontrollert ild – livet av mer enn 1 mill. afrikanske kvinner og barn[3]. Ved de stadig mer omfattende skogbrannene kan store områder rammes. Skogbrannene i Indonesia 1997-98 forurenset luften over store deler av Sørøst-Asia, og selv i Australia var røyken merkbar. Satellittbilder viste synlige forurensninger i et område som på det meste strakte seg fra Øst-Afrika til Papua Ny-Guinea. I Singapore økte pågangen på sykehusene med 30 % pga. helseskader som skyldtes forurensninger fra brannene.

Mange av de samme gassene finnes i bileksos og forurensninger fra oljefyring, industri, kullkraftverk, søppelforbrenningsanlegg osv. Avgassene fra biler er vanligvis farligere enn røyk og branngasser ved tilsvarende konsentrasjoner [3]. I norske byer som Oslo og Bergen regnes NO2 (nitrogendioksid) fra biltrafikken som den farligste luftforurensningen.[4][5]

Branngasser, drivhuseffekt og global oppvarmingRediger

CO2 og flere andre branngasser er drivhusgasser, som antas å bidra til global oppvarming. Avskoging på grunn av menneskerelaterte branner bidrar med anslagsvis 1/5 av den menneskeskapte drivhuseffekten[6]. Skogbrannene i Indonesia 1997-98 førte til utslipp av 0,81-2,57 gigatonn CO2. Det tilsvarer 13-40 %% av CO2-utslippene som skyldtes bruk av fossilt brensel det året, eller 16-50 ganger Norges årlige CO2-utslipp. På den annen side kan aerosolene ha motsatt virkning.[6] Og hvis trærne istedenfor å brenne blir spist av termitter når de dør, utskiller disse store mengder metan (CH4), som er en mer enn 20 ganger sterkere drivhusgass enn CO2.

ReferanserRediger