Brann
Ildebrann, ofte simpelthen brann, er ild som er ute av kontroll. Brann er en uønsket eller ukontrollert eksoterm forbrenningsprosess.[1]
Branntyper rediger
Flammebrann oppstår når et stoff varmes opp tilstrekkelig til at det avgir gasser, som igjen antennes. Forbrenningsprosessen som oppstår er en oksidasjon av brenselet. Ved flammebrann avgis det gass som forbrenner i det den blandes med oksygen. Den synlige flammen er i realiteten synlig lys fra glødende sotpartikler i forbrenningssonen. Forbrenningssonen er et tynt sjikt (et par millimeter) hvor den avgitte gasskyen blander seg med oksygen. Strålevarme fra flammen varmer opp det brennbare materialet slik at mer gass avgis og forbrenningsprosessen opprettholdes.[2][3]
Glødebrann er en forbrenning i materialer som skjer uten flammer, men har varme og lys. Porøse materialer inneholder mye oksygen, og en glødebrann kan pågå i lang tid uten å komme til syne. Materialet rundt en glødebrann vil virke varmeisolerende og vannavvisende, og av den grunn hindre effektiv slokking.
Ulmebrann gir omtrent ikke fra seg stråleflamme og utvikler nærmest kald, grå-aktig røyk som fyller rommet uten sjiktdannelse. Giftige forbrenningsgasser utvikles.
Brannforløp rediger
Med brannforløp menes brannens utvikling fra antennelse til den har slokket. Brannforløpet er avhengig av hvilket miljø brannen oppstår i. Det skilles spesielt mellom brann i det fri og brann i et rom. Dette fordi oppsamling av røykgasser og tilgang på oksygen er svært viktig for brannforløpet.
For brann i et rom deles brannforløpet inn i antennelsesfasen, vekstfasen, fullt utviklet brann og utbrenningsfasen.
Antennelsesfasen rediger
En brann begynner med at et stoff antennes. Dette kan skje med en fysisk tennkilde (pilotantennelse), spontanantennelse eller selvantennelse. [2]
Vekstfase rediger
Betinget at det er tilstrekkelig tilgang på brensel og oksygen kan brannen vokse, og den vil etter hvert danne et varmt røyksjikt i øvre del av rommet. Røyksjiktet vil avgi strålevarme og på den måten forvarme andre overflater i rommet. Forvarmingen bidrar til hurtigere utvikling av brannen inntil overtenning oppstår.[4] Hvis tilgangen på brensel ikke er tilstrekkelig, vil brannen få et langsommere forløp, uten overtenning.
Fullt utviklet brann rediger
I en fullt utviklet rombrann er alle brannbare materialer involvert i brannen. Brannen vil være begrenset av tilgangen på oksygen, og som følge av dette vil det oppstå ufullstendig forbrenning. På grunn av ufullstendig forbrenning i brannrommet vil røyk som strømmer ut kunne antenne når den blandes med oksygen.[2]
Utbrenningsfasen rediger
Når mengden gass som avgis fra materialene i brannrommet avtar går brannen over i utbrenningsfasen. Uten aktiv slokkeinnsats kan utbrenningsfasen vare svært lenge og vil forløpe som glødebrann. Den kan også blusse opp igjen.
Statistikk rediger
I 2017 omkom 120 000 mennesker i branner verden over, mens 9 millioner fikk brannskader.[5]
I Norge tar boligbranner hvert år rundt 40 menneskeliv. Størstedelen av de omkomne er personer over 70 år.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Kollegiet for brannfaglig terminologi». Besøkt 16.06.2015.
- ^ a b c hagen, Bjarne Christian (2004). «Kapittel 12. Brannkjemi». Grunnleggende brannteknikk. ISBN 82-996645-1-9.
- ^ Pedersen, Kjell Schmidt (2012). «Kapittel 2. Brannfysikk og brannkjemi for etterforskere». Håndbok i brannetterforskning. Norsk brannvernforening. ISBN 978-82-7485-061-3.
- ^ Drysdale, Dougal (2011). «9 the pre-flashover compartment fire». An introduction to fire dynamics. Wiley. ISBN 978047031931 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ «Nearly 9 million injured worldwide by fire, heat, and hot substances in 2017». IHME. 18. desember 2019.
- ^ «Brannstatistikk 2019». Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap.