Åpne hovedmenyen

Kirkebranner i Norge har forekommet siden middelalderen. Trekirker har vært særlig utsatt, og branner har bidratt til at bare 28 av trolig over 1000 (kanskje 2000) stavkirker er bevart. Kirkebranner har vært forårsaket av lynnedslag, uforsiktighet med ild, ildspåsettelser, brenning under krig eller spredning fra andre bygninger i forbindelse med bybranner – siden ca. 1900 også feil ved elektriske anlegg. I årene 19921996 (i mindre grad også senere) ble en rekke kirker påtent av ungdom som iallfall i noen tilfeller var tilknyttet ekstreme miljøer. Et av disse var frontet av Varg Vikernes, som senere ble dømt for drap og for å ha stiftet tre kirkebranner. En del kirker i Norge har nå automatiske brannslukkingsanlegg og overvåkingssystemer. Men ennå i 2011 uttalte brannsjef Guttorm Liebe i Skien bekymring fordi bare 5 av 76 kirker i Telemark hadde sprinkleranlegg.[1] I 2009 manglet sprinkleranlegg i to av tre norske kirker.[2] Noen steder har vaktstyrker – dels frivillige, dels vaktselskaper – patruljert rundt kirkene.[3]

StatistikkRediger

Antall branner oppført i listen
Periode Totalskadet Delvis skadet
1700-tallet 8 10
1800-tallet 12 6
1970-tallet
1980-tallet
1990-tallet 17 18
2000-tallet 1 4
2010-tallet 4 2

Note: Listen omfatter bare branner oppført i listen. "Delvis skadet" er bygninger som er omtalt som gjenreist eller reparert, f.eks. branner i Nidarosdomen, og fortsatt oppført med opprinnelig byggeår.

Kirker er særlig utsatt for brannRediger

Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke[trenger referanse] – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende:

  • Kirker er meget utsatt for lynnedslag fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for lynavledere forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996.
  • Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid.
  • En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn tjære i løpet av hundreårene før brannen i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved Klarabrannen i Stockholm 1751 var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara kyrka smeltet.
  • Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne.
  • Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein.
  • Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan gnister og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved brannen i Chicago 1871 ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara kyrka på Norrmalm feid over Riddarfjärden (en arm av Mälaren) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til Södermalm.

Eldre kirkebranner i NorgeRediger

I denne oversikten brukes dagens navn på kommuner og fylker. Oversikten er ikke fullstendig.

1198Rediger

1248Rediger

1328Rediger

1432Rediger

1451Rediger

1531Rediger

1567Rediger

1599Rediger

1600-talletRediger

1600
1620
1623
1624
1651
1660
1681
1684
1686

1700-talletRediger

1702
  • 19. mai: Tre av Bergens fem hovedkirker brant ved bybrannen.
1703
1708
1709
1718
1719
1722
  • Orrestadkirken, en middelalderstavkirke ved prestegården i Øyer i Oppland, ble truffet av lynet og brant. Dagens Øyer kirke ble oppført like i nærheten og innviet i 1725.
1748
1754
1756
1762
1765
1766
1770
1772
1783
1799
  • Nikolaikirken i Gran i Oppland brant og ble skadet. Den mistet med det et høyt spir som finnes på enkelte gamle malerier.

1800-talletRediger

1800
1801
1804
1813
1818
1822
1832
1841
  • Geiranger kirke ble påtent og brant ned til grunnen den 2. juli. Ny kirke sto klar året etter.
1848
1854
1861
1864
1866
1875
1878
1883
1885
  • Molde kirke brant ned etter uforsiktig saluttskyting med kanon den 17. mai.[5]
1896
  • Borge kirke, Vestvågøy i Nordland, brant ned til grunnen.
1897
1898

1900Rediger

1902Rediger

1903Rediger

1904Rediger

1908Rediger

1915Rediger

1918Rediger

1920Rediger

1921Rediger

1926Rediger

1929Rediger

  • 7. april: Volda kirke fra 1858 brant og med den mye inventar overført fra en tidligere kirke. Ny kirke innviet i 1932.

1930Rediger

1933Rediger

1940-1945Rediger

1940
1943
1944

1950-talletRediger

1951
1952
1957
1958

1960Rediger

1970-talletRediger

1970
1975
  • 4. januar Nordfold Kirke,Steigen, brant ned etter lynnedslag. Ny kirke innviet 1976.
1978
1979
  • 18. september: Vålerengen kirke i Oslo brant. Brannen ble antent av en glo som i forbindelse med taktekkingsarbeider ble liggende og ulme i tørt løv innunder takhellene.

1980-talletRediger

1981
1983
1984
1986
1987
1988

Nyere kirkebranner og skadeverkRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

1991Rediger

1992Rediger

  • Røa kirke i Oslo: Forsøk på brannstiftelse i påsken
  • Mai, Storetveit kirke i Bergen: Forsøk på brannstiftelse i kirketårnet. Varg Vikernes blir siden dømt for brannstiftelsen, og det blir reist sak mot to andre gutter.
  • 6. juni: Fantoft stavkirke i Bergen brant ned. Den privateide kirken hadde ikke automatisk brannslukkingsanlegg. Brannen startet en heftig debatt i avisene om sikkerheten til de andre kirkene. Senere ble det reist sak mot Varg Vikernes og han dømmes av fagdommerne, men frikjennes av legdommerne, – fagdommerne godtok siden legdommernes påstand da Vikernes likevel ble pådømt lovens maksimumsstraff.
  • 1. august: Revheim kirke i Stavanger blir delvis ødelagt i brann etter at to unge gutter bryter seg inn og tenner opp bål på alteret. Guttene er 15 og 17 år gamle og den bakenforliggende årsaken er satanisme. Senere blir en tredje gutt knyttet til saken.
  • 23. august: Holmenkollen kapell i Oslo brant ned. Politiet konkluderte med at brannen ikke er ildspåsettelse, men en feil i det elektriske anlegget. Senere ble forklaringen trukket tilbake og det ble reist tiltale mot to menn, Varg Vikernes og Bård Eithun, medlem i bandet Emperor.
  • 1. september: Ormøy kirke i Oslo forsøkes påtent, noe skader. Det er reist sak mot en ungdom.
  • 13. september: Skjold kirke i Vindafjord i Ryfylke brant ned. Politiet konkluderte med at brannen startet etter lynnedslag. Senere ble forklaringen trukket tilbake, og det ble reist sak mot Varg Vikernes for brannstiftelse sammen med en 19 år gammel mann fra Notodden som fikk en dom på 16 måneders fengsel.
  • September/oktober: Kapellet på Kolbotn kirkegård i Oppegård forsøkes påtent. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
  • 3. oktober: Hauketo-Prinsdal kirke blir påtent og totalt ødelagt. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
  • 24. desember: Åsane kirke utenfor Bergen blir totalødelagt i brann. Politiet indikerer at brannen kan være påsatt. Senere blir to menn tiltalt og dømt, Jørn Inge Tunsberg og Varg Vikernes.
  • 25. desember: Metodistkirken i Sarpsborg brant ned. Under slukkingsarbeidet dør en røykdykker.

Det er estimert at nettotapet i brannene dette året er på over 80 millioner kroner.

1993Rediger

  • April: Myre kirke, Øksnes. (Ikke nedbrent.)
  • 10. mai: Adventkirken på Jeløy ved Moss forsøkes påtent.
  • Mai: Branntilløp i Levanger kapell (ikke nedbrent).
  • August: Kapellet ved Bodø kirke forsøkes påtent.
  • September: Nytt forsøk på brannstiftelse i Røa kirke, Oslo.

1994Rediger

1995Rediger

1996Rediger

1997Rediger

1999Rediger

2000Rediger

2001Rediger

2003Rediger

2006Rediger

2009Rediger

2010Rediger

 
Hønefoss kirke i brann

2011Rediger

2012Rediger

2014Rediger

2016Rediger

2017Rediger

Kirker skadet i bybrannerRediger

Mange kirker har også blitt skadet i bybranner, jf. Liste over norske bybranner.

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 24. mars 2012. 
  2. ^ http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=16965561[død lenke]
  3. ^ NRK om vakthold ved kirker etter brann
  4. ^ Leka kirke 100 år 1867–1967. Leka menighetsråd. 1967. s. 9. 
  5. ^ Berg, Sverre (1992). Moldes tre eldste kirker. Molde: Romsdals fellesbank. s. 18. ISBN 8290393415. 
  6. ^ Kirkenes kirkeKirkesøk
  7. ^ Salangen-nyheter.com
  8. ^ Adresseavisen, 27. september 2014.
  9. ^ «En person er pågrepet etter kirkebrannen». Romsdals Budstikke. 15. juni 2016. 
  10. ^ «Brannvesenet frykter kirketårnet skal rase sammen». NRK. 5. april 2017. Besøkt 10. april 2018. 

Eksterne lenkerRediger