Bråtebrann

Bråtebrann eller bråtebrenning er å kvitte seg med plantemateriale ved å brenne det. Det kan være å brenne en haug av kvister og gress, eller man kan tenne på et område uten å samle sammen det som skal brennes. Hvis bråtebrannen holdes under kontroll, er den altså ikke en brann i betydningen ukontrollert eller uønsket ild. Men bråtebranner er et svært omdiskutert tema - både fordi de av og til kommer ut av kontroll, og fordi de forurenser mye. Det siste er særlig plagsomt for bl.a. allergikere. Noen norske kommuner har restriksjoner på bråtebrenning. Vanligvis er det forbudt å gjøre opp ild i skog og mark fra 15. april til 15. september. Utenom denne perioden kan kommuner og fylker forby all bruk av åpen ild pga. gress- og skogbrannfare. I januar og februar 2014 innførte f.eks. kommuner i Midt-Norge et slikt forbud, påskyndet av bl.a. Flatanger-brannen.

Samtidig er bråtebrannen et slags vårtegn, en overgang fra vinter til vår, og en opprydding. Med dette i bakhodet skrev den svenske humoristen Hasse Alfredson i 1961 en liten håndbok som han kalte En liten bok om att bränna löv, ris, kvistar och annat avfall i ett hörn av trädgården. Bråtebrann har vært viktig for å holde vegetasjonen nede, overflod av dødt tørt gress gjør at det kan bli store ukontrolerbare branner, ved kontrolert bråtebrenning hindrer man at større branner kan oppstå.