Bots- og bededag

Høytidsdag viet bønn og syndsbekjennelse
(Omdirigert fra Bots- og bønnedag)

Bots- og bededag eller bots- og bønnedag er siste søndagen i oktober.

HistorieRediger

Bots- og bededagene ble avskaffet ved reformasjonen, men gjeninnført litt etter litt. Det var flere årlige bededager, men disse ble slått sammen til store bededag av Hans Bagger i 1686. I løpet av sine tre første år som biskop i Roskilde fikk han tre faste- og bededager. Den midterste av dem ble lovfestet ved kongelig forordning 27. mars 1686 og plassert på fjerde fredag etter påske. På denne måten kunne Christian V rekke å holde bededag i København før han drog ut på sine årlige reiser.

Ved lov 28. mai 1915[1] ble den i Norge vedtatt flyttet, og dernest vedtatt lagt til fredag før allehelgenssøndag (første søndag i november) ved kongelig anordning 12. mai 1916[2]. Ved lov 22. desember 1950 (etter stortingsvedtak 8. desember 1950) flyttet til søndag før allehelgensdag[3]. Dagen heter nå bots- og bønnedag.

Den lovfestede bededagen var bare en av mange som var spredt utover kalenderen. For eksempel var hver onsdag bededag på landet. Da bad prestene i kirkene for fred, og man fastet.

Den store bededagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpte man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edrue. Man skulle faste til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og verdslig forfengelighet.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1915. 1915. s. 303. 
  2. ^ Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1916. 1916. s. 283. 
  3. ^ Norsk Lovtidend. 1. avdeling. 1950. s. 1196. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger