Bolverk Arnorsson (Bǫlverkr Arnórsson) var en islandsk skald som levde i første halvdel av 1000-tallet. Lite er kjent om hans liv, men han stammet fra et fattigslig hjem i Svarfaðardalen på Nord-Island. Han var bror til den mer kjente Tjodolf Arnorsson (Þjóðólfr Arnórsson) som var hirdskald hos kong Harald Hardråde. I likhet med Tjodolf ble også Bolverk tatt opp som skald hos ham, og nevnes i skaldeoversikten Skáldatal[1]

Harald og væringene kommer til Jordans bredd, illustrasjon til Harald Hardrådes saga av Wilhelm Wetlesen (1899). Bolverk Arnorsson deltok sannsynligvis på denne ferden og diktet om den i sin dråpa til kong Harald.

Diktningen rediger

Det eneste som er bevart av Bolverks diktning er seks helstrofer og to halvstrofer fra en dråpa (et hyldningsdikt) om Harald Hardråde. De første versene, som blant annet er gjengitt i Harald Hardrådes saga[2] beskriver Haralds reise til Gardarike og Miklagard:

Hart kníði svǫl svartan
snekkju brand fyr landi
skúr, en skrautla bôru
skeiðr brynjaðar reiði.
Snøgt førte svale vinden
svarte hærskip langs landet;
de seite stolt av gårde
med fagre seil og panser.[3]

De siste versene omtaler forliksmøtet mellom Harald og Magnus den gode, og Haralds felttog til Danmark i 1048.

Dråpaen er diktet i versemålet drottkvætt som var et vanlig versemål for hyldningsdikt til konger. Det lille som er bevart av Bolverks diktning gir små muligheter for å beskrive kvaliteten på diktningen. Den islandske filologen Finnur Jónsson skriver: «Om disse vers er kun det at bemærke, at de, foruden at være korrekte og flydende, er i deres skildring af kampe nok så livlige som hans broders, men nogen særlig digterindividualitet fremtræder ikke; de bevarede vers er også kun få.»[4]

Finnur Jónsson skriver imidlertid om hans bror Tjodolf at han, sammen med sin skaldekollega Arnor Tordsson jarlaskald, representerte et «ubetinget høydepunkt» innen den norrøne skaldediktningen[5]. Dette gjenspeiles også i Skáldatal som navngir hele 13 skalder som tjenestegjorde i hirden til kong Harald Hardråde. Bare kong Sverre Sigurdsson kunne måle seg med en slik mengde diktere.

Referanser rediger

  1. ^ Skáldatal, heimskringla.no
  2. ^ Snorre Sturlason, Harald Hardrådes saga, kap. 2, 24 og 32
  3. ^ Bolverks Haraldsdråpa, 2. vers, ovs. av Anne Holstmark og Didrik Arup Seip (i Heimskringla)
  4. ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd. 1, København (1920)
  5. ^ Finnur Jónsson, Den norsk-islandske litteraturs historie, København (1907), s 147

Eksterne lenker rediger