Bokashikompostering

Bokashi er japansk for «fermentert organisk materiale» og er en alternativ metode for kompostering av matavfall som stammer fra Japan og Sørøst-Asia. Bokashi er et alternativ til tradisjonell varm- eller kaldkompostering og baserer seg på fermentering av matavfall for så å kompostere det i jord.[1]

Bokashistrø basert på hvetekli

BokashiprosessenRediger

Bokashimetoden foregår i hovedsakelig to steg:

  1. Det første steget bruker mikroorganismer til å fermentere matavfallet i et lufttett system, en såkalt anaerob prosess. Under fermenteringen dannes det et mangfold av organiske syrer som senker pH betraktelig. Lav pH og anaerobe forhold hindrer at uønskede mikroorganismer vokser opp og det foregår dermed ingen forråtnelse under fermenteringen.
  2. Når fermenteringen har bearbeidet matavfallet tilstrekkelig, gjerne 2-4 uker, skal matavfallet igjennom steg 2, hvor det blandes med jord. Mikroorganismene i jorden vil ta over og bryte ned matavfallet til jord på kort tid, dette er da en aerob prosess, altså med luft til stede. Omdanningen til jord tar typisk 4 uker.

I de fleste tilfeller brukes bokashistrø til å sette i gang fermenteringsprosessen. Bokashistrøet blir som oftest laget av hvetekli, vann, melasse og en bakteriekultur. Bakteriekulturen består som oftest av hovedsakelig melkesyrebakterier, noen gjærsopper og noen fotosyntetiserende bakterier.

KarakteristikkerRediger

MatavfalletRediger

I utgangspunktet kan alle typer matavfall komposteres med bokashi. Fermentering er en effektiv prosess som brukes av matindustrien til mange ulike produkter (meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker m.m). Det er imidlertid noen typer matavfall som vil kunne finnes igjen i jorden i mye lengre tid, som beinrester og skall med høyt fiberinnhold.

UtslippRediger

I bokashibøtta skjer det ingen utslipp av gasser eller tap av næringsstoffer. Prosessen foregår i et lukket system og fermenteringen produserer så å si ikke karbondioksid. Det skjer heller ingen temperaturøkning under fermenteringen. Når det fermenterte matavfallet blandes med jord, hevdes det å medføre mindre utslipp enn med vanlig kompostering.[2]

BokashivæskeRediger

Under fermenteringen vil det dannes væske fra matavfallet. Denne væsken kalles bokashivæske.[3] Væsken består som regel av en rekke næringsstoffer, vann, bakterier, organiske syrer og små matrester. Mengden væske vil variere etter hvilket matavfall som benyttes. Væsken bør tappes ut regelmessig under fermenteringen.

BokashijordRediger

Når matavfallet er ferdig fermentert blandes det med jord og blir selv omdannet til jord etter noen uker. Denne jorden får et høy innhold av næringsstoffer som stammer fra matavfallet. Jorden kan dermed brukes som et gjødsel i hagen eller til innendørsplanter.

Næringsstoff Anbefalte verdier i hagejord Hagejord uten bokashi Bokashi + hagejord 1:2
Humus % 3 – 10 7,1 6,8
pH 6 - 7 6,2 7,3
Total ombyttingskapasitet - 9 22
Svovel(S) >50 25 70
Fosfor(P) >100 150 410
Kalsium(Ca) >750 1100 1960
Magnesium(Mg) >100 190 380
Kalium(K) >100 240 2440
Natrium(Na) >25 25 520
Aluminium(Al) - 7 5
Bor(B) 1,5 – 8 0,6 1
Jern(Fe) >50 135 200
Mangan(Mn) 25 – 40 22 50
Kobber(Cu) 2,5 – 5 1,7 5
Sink(Zn) 2,5 – 10 9 16
Nitrat nitrogen(NO3) 20 – 30 22 190
Ammonium nitrogen(NH4) 10 – 20 3 6,3

Tabell: Næringsstoffinnhold i mg/kg lufttørket jord for vanlig hagejord og hagejord blandet med bokashijord (forhold1:2).

ReferanserRediger

  1. ^ «Hva er Bokashi?». www.bokashinorge.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022. 
  2. ^ «Er bokashikompost bedre for miljøet?». www.bokashinorge.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022. 
  3. ^ «Bokashivæske». www.bokashinorge.no (norsk). Besøkt 1. juni 2022. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata