Boerboel
Boerboel er en stor og kraftfull sørafrikansk hunderase av molossertype. Den er også kjent under navn som boerhund og sørafrikansk mastiff. Typen anerkjennes ikke av de store internasjonale kennelklubbene, herunder FCI (NKK), men den 7. november 2006 kom den med i American Kennel Clubs Foundation Stock Service program (FSS). I hjemlandet anerkjennes den som «emerging breed» av den sørafrikanske kennelunionen KUSA.
| Boerboel | |||
|---|---|---|---|
| boerhund, sørafrikansk mastiff | |||
 | |||
| Hundetype | Molosser, mastiff | ||
| Opprinnelse | Sør-Afrika | ||
| Egenskaper | gårdshund, vakthund, familiehund | ||
| Livsløp | 8-11 | ||
| Størrelse | ekstra stor (45-70 kg) | ||
| Passer for | erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Anerkjennes ikke (FCI #) | ||
| AKC | Working/FSS | ||
| CKC | Anerkjennes ikke | ||
| KC | Anerkjennes ikke | ||
| UKC | Anerkjennes ikke | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Rasen blir av mange hevdet å nedstamme fra hunder immigranter som kom til Sør-Afrika på 1600-tallet hadde med seg, men en slik påstand synes optimistisk, for man kan neppe snakke om en «gryende ny hundetype» før et godt stykke innpå 1800-tallet.
Det er skrevet mye om boerboelens opphav, men ingen vet nøyaktig hvilke raser som ble benyttet til å skape denne store og sterke hunden. Man vet imidlertid at hollenderen Jan van Riebeeck (1619–1677) bragte med seg en bullenbijter da han ankom Cape den 6. april 1652, og det er nok denne hunden det referes til når noen hevder at boerboel nedstammer fra 1600-tallet. Navnet boerboel kan oversettes til bondens (boerens) store hund, noe som er beskrivende for rasens funksjon som gårdshund/vakthund.
Etter Jan van Riebeecks ankomst fulgte mange av hans landsmenn etter i de nærmeste tiårene, og også mange av disse bragte med seg spesielt utvalgte store hunder, men tanke på beskyttelse. Man må regne med at lokale hunder ble krysset med disse, og da har kanskje lokale varianter av landrasen africanis spilt en viktig rolle.
Omkring 1820 ankom britiske nybyggere, som også bragte med seg store og sterke mastiffer som beskyttelse i det nye landet. Først etter dette kan man begynne å snakke om en gryende ny type hund, som med tiden ble til den hunderasen vi nå kjenner som boerboel. Den endelige utformingen skjedde imidlertid ikke før et godt stykke inn på 1900-tallet. Like etter 1900 ble det krysset inn en type engelsk bulldog som var spesielt langbent til dogge å være, og så sent som på 1950-tallet ble det krysset inn bullmastiff.
Den første raseklubben ble etablert i hjemlandet i 1983. Omkring 1990 holdt rasen på å dø ut. South African Boerboel Breeders’ Association (SABT) klarte imidlertid å stambokføre 72 eksemplarer som var rasetypiske nok til å danne grunnlag for videre avl, noe som reddet rasen. Finn Gjetanger og Siv Solheim importerte det første eksemplaret til Norge i 1999. I dag (2008) anslåes det å være omkring 400-500 slike hunder i Norge. Hunderasen ble forbudt i Danmark i 2010.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Boerboel er en stor og svært kraftig hund, som på alle måter ligner andre store mastiffer. Pelsen er kort, glatt og tett. Fargen er gjerne kremhvit, gulbrun, rødbrun eller brun. Også såkalt piebald (hvit grunnfarge med innslag av andre farger) og alle kombinasjoner med brindle (tigret mønster) er vanlig. Sort maske er ønskelig og vanlig. Huden skal være mørk. Ideell skulderhøyde er 66 cm (ikke under 60 cm) for hannhunder og 61 cm (ikke under 55 cm) for tisper. Hannene veier normalt ca. 60–70 kg og tispene ca. 45–60 kg.
Oppdrettere i utlandet kutter ofte av halen på Boerboel. Dels av tradisjon, og dels for å hindre den blir skadet. Praksisen er fordømt av dyrevernere.[1]
Bruksområde rediger
Boerboel er en hunderase som primært har blitt avlet fram med tanke på sine egenskaper som gårdshund, sekundært som familiehund. Opprinnelig holdt man slike hunder som forsvar mot ville rovpattedyr. Den ble også benyttet til å spore og nedlegge skadd vilt. Boerboel er en stødig brukshund som fortsatt benyttes til å vokte buskap og eiendom i hjemlandet, spesielt blant farmere i grisgrendte strøk.
Lynne og væremåte rediger
Boerboel er en hund for spesielt interesserte. Man bør ha solid hundeerfaring for å holde en slik hund, og da helst fra lignende typer. Boerboel regnes som en modig, stødig, lydig og intelligent hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er normalt lojal og hengiven overfor sine eiere, men kan være reservert og aktpågivende overfor fremmede. Den regnes som snill og tålmodig med barn. Boerboel kan imidlertid være dominant overfor andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn.
Rasen trenger en trygg, stødig og tydelig leder. Lydighetstrening, sosialisering og miljøtrening, med måte, bør begynne fra valpen er liten og fortsette livet gjennom. Den trenger jevn mosjon og trives med å utføre oppgaver for eieren. Boerboelen er en stor hund, og dersom den overaktiviseres fysisk som valp kan dette få uheldige følger for valpens fysikk senere i livet. Boerboeler i vekst bør heller holdes litt slanke, enn litt for tunge, for å unngå for hurtig vekst og overbelastning.
Den glatte pelsen trenger lite stell. Om vinteren bør man vurdere å bruke varmedekken utendørs. Ører, øyne og eventuelle hudfolder må holdes rene og ha jevnlig tilsyn.
Annet rediger
Rasen regnes som forholdsvis sunn, men helseproblemer forekommer. De arvelige sykdommene med hyppigest forekomst er hudproblematikk som allergi og Furunkolose, hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD). Andre kjente arvelige lidelser som følger rasen er Entropion, Ectropion og Vaginal Hyperplasia. Ulike former for kreft forekommer også.
Referanser rediger
- ^ «Boerboel» (norsk). 20. oktober 2014. Besøkt 22. desember 2014.