Wikipedia

Bobby Sands

irsk politiker

Robert Gerard Sands (mest kjent som Bobby Sands, irsk Roibeard Gearóid Ó Seachnasaigh; født 9. mars 1954, død 5. mai 1981) var et nordirsk medlem av Den provisoriske IRA (PIRA). Han var den første som døde under sultestreiken i Maze fengsel. Under sultestreiken ble han valgt inn i Det britiske parlamentet.

Bobby Sands
Veggmaleri med portrett av Bobby Sands i Falls Road i Belfast
FødtRoibeard Gearóid Ó Seachnasaigh, Robert Gerard Sands
9. mars 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rathcoole[5]
Død5. mai 1981[1][6][7][4]Rediger på Wikidata (27 år)
Maze fengsel[6]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Fermanagh and South Tyrone, 1981–1981) Rediger på Wikidata
SøskenBernadette Sands McKevitt
PartiAnti H-Block[8]
NasjonalitetIrland
Storbritannia
GravlagtMilltown Cemetery[9][10]
Bobby Sands på Commons

Tidlig liv rediger

Sands ble født i Abbots Cross i Newtownabbey, og bodde der inntil 1960.[11] Det året flyttet familien på grunn av trusler fra lojalister; hvordan de hadde fått vite at familien var katolikker er uklart, ettersom Sandsnavnet kom fra hans protestantiske bestefar.[12] Etter skolegang begynte han som lærling på en fabrikk som bygde busser, og han arbeidet der inntil væpnede lojalister tvang ham til å forlate arbeidsplassen.[13] I juni 1972, da han var atten år gammel, flyttet han sammen med familien til boligområdet Twinbrook i Belfast.

Hans søster Bernadette Sands McKevitt er en fremtredende republikaner, som har brutt med PIRA og Sinn Féin. Hun er gift med Michael McKevitt, som pr. 2006 var fengslet i Irland etter å ha blitt dømt for å lede terrorvirksomhet som leder for Real IRA.[14]

PIRA-virksomhet rediger

I 1972, det året konflikten i Nord-Irland krevde flest menneskeliv, sluttet han seg til PIRA. Han ble arrestert samme år etter at fire skytevåpen ble funnet i huset han bodde i, og dømt for innehav av ulovlige våpen.[15]

Etter å ha blitt løslatt i 1976 dro han hjem til familien i Belfast. Han fikk inn i aktiv tjeneste i PIRA igjen, og det har blitt hevdet at han i oktober 1976 var involvert i bombingen av Balmoral Furniture Company i Dunmurry. Han ble ikke dømt for dette, ettersom dommeren kom til at det ikke var bevis for at han hadde vært med. Etter dette angrepet var Sands og minst fem andre PIRA-medlemmer angivelig innblandet i en skuddveksling med politiet; heller ikke dette ble han dømt for på grunn av mangel på bevis. To sårede PIRA-medlemmer, Seamus Martin og Gabriel Corbett, ble etterlatt, og Sands forsøkte å rømme i en bil sammen med Joe McDonnell, Seamus Finucane og Sean Lavery. De ble tatt, og en revolver som hadde blitt brukt under aksjonen ble funnet i bilen Sands satt i.

I september 1977 ble han dømt for innehav av et ulovlig våpen. Ettersom det var annen gangs dom, fikk han fjorten års fengsel.[16]

I fengsel rediger

Sands ble sendt til Maze fengsel, blant republikanere kjent som Long Kesh. Mens han satt der begynte han å skrive, både journalistikk og poesi som ble publisert i An Phoblacht. Mot slutten av 1980 ble han kommandant for PIRA-fangene i Maze.

Protestene rediger

Paramilitære fanger hadde inntil 1976 hatt en spesiell status som politiske fanger, Special Category Status. Da denne statusen ble fjernet begynte en serie protester. Den første var pleddprotesten i 1976, da fangene nektet å bære fengselsuniform og i stedet gikk nakne eller med klær laget av pleddene de hadde på cellene sine. Etter flere fysiske angrep på fanger ble aksjonen opptrappet, og den skitne protesten begynte. Deltagerne i denne protesten smurte inn celleveggene med sine egne ekskrementer.

Høsten 1980 begynte en sultestreik, som endte uten dødsofre da den britiske regjeringen så ut til å gå med på fangenes krav. Etter at aksjonen var avblåst viste det seg at dette ikke var tilfelle.

1. mars 1981 sluttet Sands igjen å ta til seg næring. Som leder for PIRA-fangene bestemte han at andre deltagere skulle slutte seg til med et visst mellomrom, slik at aksjonen kunne vare så lenge som mulig. Dette er et tydelig tegn på at Sands allerede ved starten var forberedt på at deltagere kunne komme til å dø.

Kort tid etter at sultestreiken begynte døde Frank Maguire, uavhengig republikansk parlamentsmedlem for Fermanagh & South Tyrone, plutsetlig av et hjerteinfarkt. Dette utløste behov for suppleringsvalg. Valgkretsen hadde en knapp katolsk majoritet, og for å hindre at nasjonalistenes stemmer ble fordelt mellom flere partier trakk flere seg, blant annet Social Democratic and Labour Party. Sands ble nominert på listen Anti H-Block/Armagh Political Prisoner. Etter en sterkt polarisert valgkamp vant han med knapp margin 9. april 1981, med 30 493 stemmer mot 29 046 for Ulster Unionist Partys kandidat Harry West. I tillegg til de andre spesielle omstendighetene ble Sands også det yngste parlamentsmedlemmet i sesjonen.[17]

Etter hans valgseier begynte regjeringen arbeidet med Representation of the People Act 1983, som hindret fanger under soning av dommer på mer enn ett år i Storbritannia eller Irland, eller som hadde rømt fra slik soning, å stille til valg.

Sands' død rediger

Tre uker etter å ha blitt valgt, den 5. mai, døde Sands etter 66 døgns sultestreik, som den første av deltagerne i aksjonen. Han var da 27 år gammel. Annonseringen av hans død utløste opptøyer som varte flere dager i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Mer enn 100 000 mennesker møtte frem under hans gravferd den 7. mai.[18]

Han etterlot seg sin kone Geraldine Noade og en ung sønn, Gerard.

Konsekvenser rediger

Ni andre medlemmer av PIRA og INLA døde i løpet av sultestreiken. Blant republikanere regnes de som martyrer. Mange som var motstandere av PIRA fikk stor sympati for fangene, og tilsvarende antipati for den britiske regjeringen. Fra lojalistisk side ble Sands sett som en brikke i et spill for å tvinge frem ettergivelser fra regjeringen.

Mediadekningen av dødsfallet utløste en umiddelbar oppblussing av konflikten. PIRA fikk flere medlemmer, og kunne lettere samle inn penger, og ble derfor mer aktiv.

Sands sete i Westminster ble vunnet av hans valgkampleder, Owen Carron, med større majoritet enn det Sands hadde hatt.[19]

Dødsfallet utløste også protester i mange andre land. Det har blitt reist en rekke minnesmerker over Sands, og det har blitt skrevet flere sanger om ham. Filmen Some Mother's Son fra 1996 er basert på hans historie. I filmen spilles Sands av John Lynch. Filmen Hunger fra 2008 skildrer Sands' fengselsopphold og sultestreik.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bobby-Sands, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ An Phoblacht, «Bobby Sands – Born 60 years ago», verkets språk engelsk, utgitt 7. mars 14, besøkt 23. desember 2015, «SIXTY years ago next Sunday, 9th March, Bobby Sands was born in Rathcoole on the outskirts of north Belfast»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som Robert (‘Bobby’) Sands, Dictionary of Irish Biography-ID 007918[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, oppført som Bobby Sands (2), Discogs artist-ID 1487113, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Bobby Sands MP», verkets språk engelsk, besøkt 23. desember 2015, «Bobby Sands, Roibeard Gearóid Ó Seachnasaigh, was born in 1954 in Rathcoole, a predominantly loyalist district of north Belfast»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b An Phoblacht, «Republican Roll of Honour», verkets språk engelsk, besøkt 22. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121476285[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BBC, «1981: Hunger striker elected MP», verkets språk engelsk, utgitt 10. april 1981, besøkt 22. desember 2015, «Sands stood as a candidate of the "Anti-H Block" campaign - the section of the Maze prison in Belfast reserved for republicans and loyalists convicted of terrorist offences»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 39421[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11800340[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Denis O'Hearn, Bobby Sands,Nothing but an Unfinished Song, Pluto Press (2006) ISBN 0-7453-2572-6, s. 4.
  12. ^ Ibid., s. 2
  13. ^ Ibid., ss. 12–13
  14. ^ The Observer 10. august 2003, «McKevitt's inglorious career», hentet 25. oktober 2006
  15. ^ «1981 Irish Hungerstrikers» Arkivert 31. juli 2008 hos Wayback Machine., hentet 25. oktober 2006
  16. ^ Terrorism Knowledge Base Article om Bobby Sands, hentet 25. oktober 2006
  17. ^ BBC, «On This Day – 1981: Hunger striker elected MP», hentet 25. oktober 2006
  18. ^ Abstentionism: Sinn Féin Ard Fheis, 1-2 November 1986 – Chronology of Main Events
  19. ^ Fermanagh and South Tyrone 1973-1982, hentet 25. oktober 2006

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bobby_Sands&oldid=22580932»