Pleddprotesten

Pleddprotesten var den første fasen i en konflikt mellom republikanske paramilitære fanger i Maze fengsel i Nord-Irland og den britiske regjeringen.

I 1976 mistet paramilitære fanger Special Category Status, en status som politiske fanger som gav dem visse rettigheter. Et av kravene som ble innført var at de skulle bære fengselsuniform, og ikke sine egne klær. I protest mot dette begynte Kieran Nugent å nekte å bære noen klær, og andre fanger fra PIRA og INLA fulgte raskt etter. I begynnelsen gikk deltagerne nakne, men de begynte snart å lage improviserte klær av pleddene de hadde i sine celler, derav navnet på protesten.

Etter flere fysiske angrep på fanger som gikk ut for å tømme sine dobøtter – de fikk ikke bruke toalettene uten uniform, og måtte derfor ha bøtter i cellene – begynte neste fase av protestene, som var den skitne protesten der fangene smurte sine egne ekskrementer på celleveggene. Høsten 1980 gikk en del fanger til sultestreik, og det så ut til at man hadde lykkes i å presse den britiske regjeringen til å gi etter. Det viste seg at dette ikke var tilfelle, og våren 1981 begynte den siste fasen av protesten, den andre sultestreiken, som førte til ti fangers død.

Pleddprotesten og den skitne protesten gikk parallelt med sultestreikene. Den 3. oktober 1981 endte sultestreiken, og to dager senere annonserte minister for Nord-Irland James Prior at fangene kunne bære egne klær. Dermed ble også pleddprotesten og den skitne protesten avsluttet.