Blokk (talje)
Blokk eller løfteblokk benyttes sammen med en løper som kan være tau, kjetting eller wire når man skal løfte eller dra, enten for å endre løperens retning, eller for å skape kraftutveksling og da kalles blokkene og løperen sammen for en talje. Blokkverk var viktige i mange sammenhenger, ikke minst på seilskuter, der det var i bruk flere hundre blokker bare i en enkelt seilskuterigg. Blokker med mer enn tre skiver kalles en gein.
En blokk består av tre eller fire deler: Blokkhus, skive, bolt og eventuelt beslag. De enkleste blokker, i bruk på 1700-tallet, var helt av tre og besto av blokkhus, skive og bolt av tre. Blokkhuset kan være skåret av ett stykke tre, eller bygd av tilskårne plankebiter som er klinket sammen; metoden med bygde blokker ble tatt i bruk på 1800-tallet. En bygd blokk har ofte innvendig jernbeslag forbundet med øyer og kroker i begge ender. Utvendig beslag av jern er eldre og ble også benyttet på blokkhus av ett stykke tre. Ask var i Norge det foretrukne materiale til blokkhus.[1]
Blokkskivene ble dreid, med skylping til løperen, av pokkenholt, en hard tropisk tresort. Blokkbolten var på 1800-tallet av jern, og blokkskivene kunne, mot slutten av 1800-tallet, utstyres med bøssing, et lager, slik at skivene dreide jern mot jern. Patentbøssinger utstyrt med kulelager eller rullelager ble også brukt, og slike blokker kalles gjerne patentblokk.[2] Vanlige bøssinger var helstøpt i jern og ble produsert på jernstøperiene. Det ble også produsert blokkskiver av støpejern.[3]
Tykkelsen på blokkskivene må tilpasses løperens tykkelse. Skivas diameter må tilpasses bruken - blokkas tyngde og størrelse må veies mot bruken.
En blokk hvor tauet kan legges inn over skiven fra siden, kalles kasteblokk. [4]
Blokker monteres vanligvis sammen to og to med en løper til en talje.
Ei blokk kan ha en, to eller tre blokkskiver oftest montert på samme bolt i blokkhuset. En snakker om blokker som er enskivet, toskivet osv. For å oppnå kraftutveksling må talja minst være toskivet. Med økende antall skiver i ei talje øker utvekslingen og en får mer kraft; slik er det mulig å løfte en tung gjenstand med forholdsvis liten kraft.[5]
Blokker ble produsert av håndverkere som hadde yrkestittelen blokkmaker.
Referanser rediger
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøperi. I "Sånn var det" 2017.
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
- ^ «blokk – teknikk». Store norske leksikon. 12. september 2019. Besøkt 19. april 2021.