Bladskjærermaur (slektene Acromyrmex og Atta) er delgruppe av maur som særlig kjenntegnes på at de henter eller skjærer av blader fra trær. Bladene tas med til reiret (bolet). Bladskjærermaur dyrker en type sopp og bladene er næring for soppen.

Bladskjærermaur
bladskjærermaur
Nomenklatur
Acromyrmex
Populærnavn
bladskjærermaur
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieMaur
Økologi
Antall arter: ca. 200
Habitat: på land
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika
Inndelt i
  • slektene
    • Acromyrmex
    • Atta

Bladskjærermaur finnes i Sør- og Mellom-Amerika, men ikke i Europa.

Utseende rediger

Disse maurene har arbeidere i flere størrelser. De største er soldater, de mellomstore arbeider med å kutte blader, og de minste arbeider inni bolet.

Levevis rediger

Bladskjærermaur kutter blader med de kraftige kjevene og tar de med seg til bolet. Ofte går maurene høyt opp i trærne for å finne blader. Når bladene har blitt ført inn i bolet, blir de tygd opp til en masse som soppen vokser på. Bladmassen er næring for soppen som igjen er næring for mauren. Bolet til bladskjærermaur er i jorden (underjordisk) og det kan ha enorme dimensjoner.

Når maurene svermer, får de nye dronningene med seg noe sopp, som de bærer på seg. Nyparede dronninger går straks i gang med å dyrke noe av den første soppen når de etablerer det nye bolet. Etterhvert som det klekkes arbeidere, tar de over dyrkingen av soppen og bolet utvides etter behov.

Det går tre til fire uker fra egget legges til larven klekkes. De unge larvene blir fôret med noen ubefruktede egg, etterhvert blir de matet med sopp av arbeidsmaur. Etter tre til fire uker er larven ferdigvokst og spinner seg inn i en kokong. Den har et puppestadium på ytterligere tre til fire uker før den klekker til voksne maur (imago).

Skadedyr rediger

Enkelte steder kan bladskjærermaur opptre som skadedyrtrær i landbruket, som sitrus trær. Noen arter i slekten Atta er i stand til å ribbe et tre for bladverk i løpet av ett døgn.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger