Blåsehull er i biologisk sammenheng hvalens nese og nesebor som er lokalisert på toppen av hodet. Respirasjonen hos hval foregår utelukkende gjennom blåsehullet, ettersom tilpasningen til et liv i vann har gjort det anatomisk umulig for dem å puste gjennom munnen. Via evolusjonen har neseborene vandret fra snuten av dyret og bakover til toppen av hodet, slik at hvalene ikke lenger trenger å heve hodet over vannflaten for å puste. Fremdeles er hvalenes nesebor plassert fremme på snuten som hos andre pattedyr tidlig i fosterlivet, og det er mulig å observere hvordan de gradvis beveger seg bakover gjennom fosterets utvikling. Spermhvalen er imidlertid et unntak. Her befinner det venstre neseboret seg nesten helt framme på venstre side av snutens overside, mens det høyre ikke har noen ytre åpning i det hele tatt.

Bardehvalene har blåsehull med to åpninger (blåhval)
Tannhvalene har blåsehull med én åpning (hvithval)

Tannhvaler har blåsehull med en enkelt åpning, mens bardehvaler har to åpninger. Hos førstnevnte er blåsehullet formet som en nymåneformet spalte med spissene pekende bakover. At de tilsynelatende kun har en enkelt åpning skyldes ingen sammensmeltning av de to opprinnelige åpningene, men at området rundt septum (neseskilleveggen) og neseborene er blitt omgitt av et tykt lag mykvev og er derfor ikke synlig ved første øyekast. Bardehvalenes blåsehull er formet som to parallelle spalter plassert i en baugformet forhøyning på toppen av hodet. Forhøyningen fungerer som en bølgebryter og beskytter åpningene når hvalene oppholder seg ved overflaten. Hos begge grupper forhindres vann i å trenge inn i blåsehullet ved at det holdes permanent lukket av en kraftig lukkemuskel referert til som en nasal plugg, bestående av muskel-, fett- og bindevev, som kun kan åpnes av muskelkraft, hvilket bare skjer i forbindelse med inn- og utånding. Denne pluggen inneholder noe mer fettvev hos tannhvalene enn hos bardehvalene, men er ellers generelt lik i bygningen.

Når hvalen kommer til overflaten etter et dykk blåser den ut gammel luft. I slike tilfeller kan blåsten stige opptil tolv meter eller mer. Blåsten består av gammel luft iblandet vannmolekyler som kondenseres når de kommer ut i friluft hvor temperatur og trykk er lavere. Dette ser ut som damp som stiger til værs. Hver enkelt hvalart har en distinkt blåst, men ikke alle er like tydelige. De største hvalene har gjerne også den kraftigste blåsten. I tidligere tider, da hvalfangst fortsatt ble drevet etter gamle metoder, var blåsten gjerne det først utkikken (personen som sto vakt for å se etter hval) fikk øye på.

Andre betydninger rediger

Blåsehull kan som begrep også ha andre betydninger, eksempelvis blåsehull som dannes naturlige i naturen og blåsehull på ulike musikkinstrumenter.

Blåsehull i naturen kan for eksempel oppstå i klippeformasjoner langs kysten. Havets påvirkning på klippen kan føre til at det dannes naturlige grotter. Dersom grotten har en åpning i grottetaket vil denne (kunne) fungere som et naturlig blåsehull, om brenningene ruller inn i grotten på en slik måte at selve grotteåpningen tettes. I slike tilfeller vil vann og luft stige til værs, som en vann- og luftsøyle, under stort trykk gjennom blåsehullet i grottetaket. Lignende blåsehull kan også dannes i korallrev, spesielt på grundt vann.

Se også rediger