Blåsehull (geologi)
Et blåsehull i geologien er en havgrotte som strekker seg innover fra sjøen, og så oppover i en vertikal sjakt som ender i et hull på overflaten. Hvis grotten er formet på rett måte, kan sjøvann blir presset inn grotteinngangen og oppover til toppen av grotten slik at vannet spruter ut som en geysir.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c1/Samoa_-_Savaii_-_Taga_Blowholes00.jpg/250px-Samoa_-_Savaii_-_Taga_Blowholes00.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/34/Monks-cave.jpg/250px-Monks-cave.jpg)
Et blåsehull er også et navn brukt om sjeldne geologiske strukturer der luft enten blåses ut eller blir sugd inn i et lite hull ved overflaten på grunn av trykkforskjeller mellom det lukkede underjordiske grottesystemet og overflaten. Blåsehullene i Wupatki nasjonalmonument er et eksempel på et slikt fenomen.[1]