Blå Tåget

Blå Tåget
Opphav	Stockholm, Sverige (1967)
Sjanger	Progg
Aktive år	1960–

Blå Tåget er et svensk proggband som opprinnelig kalte seg Tjalles Horizont for så å bli Sound of music og fra 1969 Gunder Hägg. I januar 1972 ble bandet tvunget til å bytte navn til Blå Tåget på grunn av en navnestrid med friidrettsutøveren Gunder Hägg.

Historie rediger

Gruppens opphav kan spores til at Leif Nylén Torkel Rasmusson og Mats G. Bengtson møttes i Tore Bergers atlieer fra 1967 for å spille sammen. Etter en tid sluttet også improvisasjonsmusikeren Roland Keijser og Göran von Matérn seg til.

Gruppens første egentlige opptreden foregikk på Andy Warhol-utstillingen på Moderna Museet i Stockholm i februar 1968. Hovedattraksjonen på opptredenen var Pärson Sound, og Tjalles Horizont, som bandet kalte seg for kvelden, hadde fått liv til å spille i Pärson Sounds pauser. Bandet hadde i denne anledning også blitt forsterket av pianisten Torsten Ekbom

Våren 1968 reiste fruppen, som nå kalte seg Sound of Music, på en miniturne til gallerier i Lund og Göteborg, nå med Leif Nyléns kone Elisabet Nylén på cello. Rasmusson hadde komponet en vignettmelodi som het Come to where the flavour is / come to Sound of Music og de framførte sanger som Teddy Bear Baby, Vetekatten og Låt mig få leva.

I mai 1968 sluttet Urban Yman og Kjell Westling seg til og gruppen endret seg fra å være en anarkistisk eksperimentpop-gruppe til å bli en av gruppene innen for den radikale bevegelsen med politisk bevisste tekster, og det var i og med dette gruppen byttet navn til Gunder Hägg.

Med delvis finansiering fra Tore Berger ga de i 1969 ut sin første LP Tigerkaka på det nystiftede MNW. Mesteparten av materialet på platen hadde blitt laget til et radiostykke som handlet om Saltsjöbadsavtalen. Med materialet fra den nye plata dro de ut på sin første virkelige turne og i juni 1970 deltok de blant annet på den første Festen å Gärdet Samme år kom LP-en Vargatider og i 1971 kom Glassfabriken. I 1972 byttet gruppen navn til Blå Tåget og spilte inn dobbel-LP-en Brustna hjärtans hotell. I 1974 kom LP-en Slowfox, før gruppa plutselig ble oppløst. Mellom 1968 og 1974 hadde da bandet spilt mer eller mindre kontinuerlig. von Matérn og Keijser hadde ved forlatt gruppen en stund før, mens Carl Johan De Geer hadde sluttet seg til.

På begynnelsen av 1980-tallet samlet bandet seg til en rekke konserter som resulterte i live-plata Blå Tåget på Fågel Blå. Siden skjedde ingenting før 1996 da en rekke konserter på Mosebacke vekte tanken om å lage en ny plate. Det fantes et titalls nyskrevne låter, og flere kom til før de nok en gang gikk inn i MNWs studio i Waxholm.

Medlemmene i Blå Tåget er de samme som på 1970-tallet: Bengtsson (til sin død i 2005), Berger, Nylén, Rasmusson, Westling, Yman og av og til de Geer. Den mest kjente sangen deres er trolig «Den ena handen vet vad den andra gör», som Ebba Grön gjorde en kjent versjon av under tittelen «Staten och kapitalet».

Blå Tåget

Historie rediger

Eksterne lenker rediger