Bjarte Hjelmeland
Bjarte Hjelmeland (født 1970) er en norsk skuespiller, regissør, teatersjef og sanger. Han var teatersjef ved Den Nationale Scene fra 2008 til 2012 og ved Christiania Theater siden 2022. Han har hatt et lengre ansettelsesforhold ved Nationaltheatret.[4]
| Bjarte Hjelmeland | |||
|---|---|---|---|
 Bjarte Hjelmeland i 2010 | |||
| Født | 24. feb. 1970[1][2][3] (54 år)Bergen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, regissør, teatersjef | ||
| Utdannet ved | Statens teaterhøgskole (1988–1991) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Per Aabels ærespris (1995)
Pernillestatuetten (2011) Leif Justers ærespris (2015) Komiprisen (2011) Komiprisen (2016) Aase Byes legat (2004) | ||
Teater rediger
Hjelmeland ble født i Bergen. Han fullførte utdannelsen ved Teaterhøyskolen i 1991 og scenedebuterte samme år som skomakergutten i H. C. Andersens Fyrtøyet på Oslo Nye Teater. Han ble året etter ansatt ved Nationaltheatret og var ansatt der til han sa opp i 2020.[5] Under disse årene var han også virksom ved flere andre teater, samt deltatt i filmer og TV-produksjoner.
Ved Nationaltheatret har han blant annet hatt tittelrollen i Jeppe på Bjerget, Mack the Knife i Tolvskillingsoperaen og monologen Natt rett før skogene. Ved sistnevnte stykke var scenen byttet ut med en bytrikk.
Ved Den Nationale Scene har han spilt Vilegeschrei i Den stundesløse, Henrik i Mascarade og Albin i La cage aux folles. Andre roller som kan nevnes er Che i Evita, Freddy Benson i Svindlere med stil ved Chateau Neuf, Erasmus i Absolutt Holberg på Grønnegårds Teater i København, tittelrollen i Peer Gynt (som ble spilt foran Keopspyramiden og Sphinxen i Egypt), hovedrollen i Kirsebærtreet blomstrer i mai av Arthur Johansen (som ble spesialskrevet til fredsjubileet i 1995) og enmannsforestillingene Helt besatt og Gu kor gøy. Fra 1996 til 1998 var han med i den kunstnerisk ledelsen ved Torshov-teatret, der han markerte seg i tittelrollen i Tracy Letts' Killer Joe og som Sebastian Bliss i Oppvokst i fangenskap – av Nicky Silver.
Han har også vært instruktør for flere oppsetninger ved en rekke forskjellige scener. Blant annet stykker som Vaginamonologene, Den syngende Frøken Detektiv, Snarvei to heaven, The End, Flammefjes, Da Hilde ble 50, Kunst, Jakten på ærligheten, Alt om min mor og Otto Jespersen-showet O.J. – Fremad i alle retninger.
Fra 2008 til 2012 var Hjelmeland teatersjef for Den Nationale Scene i Bergen.[6]
Hjelmeland har vunnet flere priser. Han vant Komiprisen 2011 i klassen årets mannlige artist revy eller scene for innsatsen i La cage aux falles, Komiprisen 2016 i klassen årets mannlige scenekomiker for forestillingen I lånte fjær. Han ble tildelt Per Aabels ærespris i 1995, Radioteatrets Blå Fugl i 2000 (for tittelrollen i Ibsens Brand), Aase Byes legat i 2004 og Leif Justers ærespris i 2015.[7]
I 2022 ble Hjelmeland teatersjef på Christiania Theater.[8]
Film og TV rediger
Hjelmeland har medvirket i over 30 film og TV-produksjoner. Han var opprørsk paneldeltaker i den aller første sesongen av Mandagsklubben på TVNorge. Det var i Mandagsklubben i 1996–1997 at han ble et kjent fjes for nordmenn flest. Programmet ble foreløpig nedlagt etter han tilsynelatende urinerte på bladet Se og Hør. I 2014 var han dommer i Norske talenter på TV2.
Han filmdebuterte i 1991 i Byttinger, og har etter det medvirket i filmer som blant annet Svarte pantere (1992), Livredd (1997) og Ballen i øyet (2000).
Musikk rediger
Hjelmeland har hatt sitt eget countryband og med jevne mellomrom har gjort opptredener. I 2008 utgav CDn Bjarte Hjelmeland, som er et melodiøs countryalbum innspilt i Nashville.
Annet rediger
Hjelmeland sto frem som homofil på midten av 80-tallet.[9]
I 2009 kåret Bergensavisen ham til årets bergenser.
Filmografi rediger
- 1991 Byttinger – Terje
- 1992 Lakki
- 1992 Svarte pantere – Erik
- 1996 Aldri mer 13! – Lærer
- 1997 Livredd – Petter
- 1998 Desperate bekjentskaper – Yngve
- 2000 Ballen i øyet – Gatefeier
- 2000 Når nettene blir lange
- 2002 Glasskår
- 2005 Bagasje – Kjetil
- 2009 Skjult
- 2020 Fjols til fjells – Roy (hotellanmelder)
- 2023 Birk & Magna: Gruvens mørke hemmelighet – Erik
TV rediger
- 1996 Mandagsklubben (paneldeltager)
- 1994 Vestavind – Svein-Arne Nedrebø
- 1997 Hotel Oslo (mini-serie) – Ove
- 1997 Asylet – Patrik
- 2005 Ved kongens bord (mini-serie) – Gunnar Grimeland, reporter
- 2006 Sejer - Svarte sekunder (mini-serie) – Emil
- 2012 Julekongen – Kong Sølve
- 2018 Heimebane ... Tangsrud
Diskografi rediger
- 2004 Barske Børnerim
- 2005 Lys i mørke (sammen med Mia Gundersen og Oslo Gospel Choir)
- 2008 Bjarte Hjelmeland
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 13. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bergensavisen, utgitt 24. februar 2020, besøkt 13. juli 2021, «Bjarte Hjelmeland har bursdag. Den folkekjære skuespilleren fyller 50 år i dag.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bjarte hjelmeland | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (norsk). Besøkt 14. juli 2021.
- ^ Fjeld, Johannes (8. januar 2020). «Slutter på Nationaltheatret». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. juli 2021.
- ^ Johnsen, Frank (11. mars 2010). «Hjelmeland gir seg». Bergensavisen. Besøkt 11. mars 2010.
- ^ Bjarte Hjelmeland får Justerprisen Artikkel i Dagens Næringsliv, publisert 14. februar 2015.
- ^ «Bjarte Hjelmeland blir teatersjef igjen: – Stor dag!». www.vg.no. 6. april 2022. Besøkt 14. januar 2023.
- ^ Bjartvik, Geir Ole (28. august 2006). «Omtrent som med musikk». Vårt Land. Besøkt 11. mars 2010.[død lenke]
Eksterne lenker rediger
- (en) Bjarte Hjelmeland på Internet Movie Database
- (no) Bjarte Hjelmeland hos Nationaltheatret
- (no) Bjarte Hjelmeland hos Sceneweb
- (en) Bjarte Hjelmeland hos The Movie Database