Desperate bekjentskaper

norsk film fra 1998

Desperate bekjentskaper er et norsk drama fra 1998. Den var Svend Wams siste spillefilm.

Desperate bekjentskaper
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2.oktober 1998
Prod.landNorsk
Lengde94 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiSvend Wam
ManusforfatterSvend Wam
MusikkDag Anders Rougseth
SjeffotografAnders Leegaard
Prod.selskapMefistofilm A/S
Eksterne lenker

Handling

rediger

Forfatteren Yngve som blir ringt av vennen Anders og blir fortalt at vennen deres Terje er lagt inn på mentalsykehus på grunn av syrebruken sin. Yngve besøker Terje som sliter med angst og voldelige tendenser. Yngve drar så til Anders. De to vennene tilbringer kvelden med å diskutere den moderne mannsrollen. Neste dag ”kidnapper” guttene Terje fra mentalsykehuset og tar han med hjem til Yngve for å hvile ut. Anders forteller Yngve at han er homofil. Dette ryster Yngve, men de bestemmer seg etter hvert for å dra på byen. Yngve sjekker opp en dame, mens Andres sjekker opp en yngre gutt. Mens de homofile danser, har Yngve sex med damen på toalettet, hvorav penisstrengen hans ryker, og det viser seg at dama er en prostituert. I mellomtiden våkner Terje opp hjemme hos Yngve, og begynner å rydde opp i leiligheten.

Neste dag blir Yngve servert frokost på sengen av vennen sin, men lykken blir knust når Anders oppdager at Yngve har brukt hans originale utgave at ”The White Album” til å rulle hasj med. Tilbake hos Yngve finner guttene en ryddet leilighet og en livlig Terje i dress. De bestemmer seg for å dra på byen igjen. Når de forlater leiligheten ankommer politiet, men de mistenker ingen av guttene. Etter en lang natt med festing drar trioen tilbake til Yngve. Terje får et siste anfall, men klarer seg.

Om filmen

rediger

Desperate Bekjentskaper var en lavbudsjettsfilm, produsert med et totalbudsjett på 5,5 mill. kroner. Av disse var 3,9 mill. støtte fra Norsk filminstitutt. Innspillingen ble gjort på 22 innspillingsdager i løpet av mai og juni 1998. Filmen er hovedsakelig spilt hos MAP Film&Video Production i Oslo. Gjennomsnittsalderen i staben var lav, og flere hadde sin spillefilm-debut i denne produksjonen.[1]

Mottakelse

rediger

Filmen fikk blandede, men mest negative kritikker.[2]

I rollene

rediger

Statist: Hans Peter Ouren

Referanser

rediger

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata