Bjørkelurvemåler
Bjørkelurvemåler (Biston betularia) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige arten med smale vinger finnes i to fargevarianter (morfer), en lys med hvite vinger spraglet med grått, og en ensfarget mørkebrun variant.
| Bjørkelurvemåler | |||
|---|---|---|---|
 hann av den lyse fargevarianten
| |||
| Nomenklatur | |||
| Biston betularia (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| Bjørkelurvemåler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Målere | ||
| Slekt | Biston | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | løvskog, hager og parker | ||
| Utbredelse: | - i Norge nord til Møre og Romsdal - i den palearktiske sone og Nord-Amerika | ||
Utseende
redigerEn middelsstor (vingespenn 40 – 60 mm), kraftig måler med lange, smale vinger. Hannen har fjærformede antenner. Vanligvis er kroppen og vingene gråhvite med mørk marmorering, men mørkere individer forekommer. Forvingen har oftest 4-5 kommaformede mørke flekker ved fremkanten. Larven er naken, lang og tynn, brunlig på farge, hodet er øverst trukket ut til to spisse knøler.
-
Biston betularia ♂ -
Biston betularia ♂ △
_Biston_betularia_-_Lustenice_Czech_Republic_-_Male_dorsal.jpg)
_Biston_betularia_-_Lustenice_Czech_Republic_-_Male_ventral.jpg)
Levevis
redigerArten lever i løvskog, hager og parker, og larvene kan finnes på en lang rekke løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – august og hviler på grener høyt oppe i trekronene om dagen.
Utbredelse
redigerArten finnes både i den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge er den temmelig vanlig nord til Møre og Romsdal.
Betydning i evolusjonsbiologi
redigerDen mørke formen er normalt sjelden, men den ble meget vanlig i og rundt engelske industribyer på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det ble antatt at dette skyldtes at luftforurensing drepte den lyse laven som normalt dekka trærne og at trærne også delvis ble farget svarte av sot på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Man snakker om industriell melanisme, at den svarte varianten ble favorisert av forurensing, ved at de ble godt kamuflert mot de sotsvarte trestammene, mens normale, lyse individer ble ganske synlige for fugler. Den engelske entomologen Bernard Kettlewell gjennomførte et berømt studium av dette fenomenet[1], som har gått inn i svært mange lærebøker i biologi og evolusjon. På tidlig 2000-talle ble dette studiet kritisert for svakheter når det gjaldt eksperimentdesign, og påstander om regelrett svindel har fått stor oppmerksomhet blant kreasjonister særlig etter en bokutgivelse på 2000-tallet av journalisten Judith Hooper[2]. Påstandene i boka ble sterkt imøtegått av evolusjonsbiologer i sentrale tidsskrifter som Nature[3] og Science[4]. Kritikken ledet til at Kettelwells arbeidert ble gått grundig etter i sømmene og både nye eksperiemnter, genetiske arbeider og parallelle eksempler fra andre tilsvarende arter har i ettertid bekreftet den grunnleggende forståelsen av fenomenet.[5]
Hovedkonklusjonene til Kettlewell har vist seg å være holdbare også etter seinere grundige etterprøvinger.[6][7] I seinere år, etter at sotforurensinga er borte og trærne igjen er dekka av lys lav, har det vist seg at den svarte formen er blitt sjelden igjen. Endring i frekvenser av lys og mørk form av bjørkelurvemåler er fortsatt et av de klareste eksempler på at effektene av naturlig seleksjon er direkte observerbare.
Referanser
rediger- ^ Kettlewell, H B D (1955). «Selection experiments on industrial melanism in the Lepidoptera». Heredity. 3 (9): 323–342. doi:10.1038/hdy.1955.36.
- ^ Hooper, J. (2002). On Moths and Men: An Evolutionary Tale. New York: Norton.
- ^ Coyne, J. (2002). «Evolution under pressure. Review of Judith Hooper: "Of Moths and Men: Intrigue, Tragedy and the Peppered Moth». Nature. 6893 (418): 19–20. doi:10.1038/418019a.
- ^ Grant, B. (2002). «Sour Grapes of Wrath». Science. 5583 (297): 940–941. doi:10.1126/science.1073593.
- ^ Majerus, M.E.N. (2008). «Industrial Melanism in the Peppered Moth, 'Biston betularia': An Excellent Teaching Example of Darwinian Evolution in Action». Evolution: Education and Outreach (2): 63–74. Besøkt 24. februar 2022.
- ^ Majerus, M.E.N. (1998). Melanism - Evolution in Action. Oxford: Oxford University Press.
- ^ Grant, B.S. (1999). «Fine Tuning the Peppered Moth Paradigm» (PDF). Evolution. 53 (3): 980-984.
Litteratur
rediger- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Eksterne lenker
rediger- (en) bjørkelurvemåler i Encyclopedia of Life
- (en) bjørkelurvemåler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bjørkelurvemåler hos Artsdatabanken
- (sv) bjørkelurvemåler hos Dyntaxa
- (en) bjørkelurvemåler hos Fauna Europaea
- (en) bjørkelurvemåler hos ITIS
- (en) bjørkelurvemåler hos NCBI
- (en) Kategori:Biston betularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Biston betularia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Biston betularia – detaljert informasjon på Wikispecies
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
- www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
- www.lepidoptera.no Bjørkelurvemåler - Norske bilder av bjøreklurvemåler.
- Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site Arkivert 22. juli 2019 hos Wayback Machine.
