Birgit Weltzien Sørensen

Birgit (eller Bergithe) Weltzien (eller Weltzin) Sørensen (født 21. september 1853 i Kopervik, død i 1922) var en politisk engasjert lærer, redaktør, journalist, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun var gift med den norske folkehøyskolemannen, politikeren og redaktøren Nicolai Julius Sørensen (1850–1923) og sammen hadde de barna Alvhild Bratt (født Sørensen, 1882–1964) og arkitekt Helge Sørensen Bratt (1880–1947).

Birgit Weltzien Sørensen
Født		Bergithe Weltzin 21. sep. 1853 Kopervik
Død		1922
Beskjeftigelse		Journalist
Ektefelle		Nikolai Julius Sørensen
Barn		Alvhild Bratt
Nasjonalitet		Norge

Liv og virke

Birgit jobbet både som redaktør og journalist. Sammen med mannen sin jobbet hun med redigering og publisering i både Østlandsposten og i Venstreavisen i Larvik. Hun skrev også artikler i Dagbladet så vel som å forfatte en bok om Marie Antoinette (1889) under pseudonymet Birgitte Nyerup.

Birgit var også aktiv politisk og kjempet spesielt for fredssak og kvinnesak. Hun var medlem av Arbeiderkvinnenes forening i Christiania og sekretær i Norges Fredsforening (1905).

Rettssak

I 1891 ble Birgit Weltzien Sørensen trukket for retten fordi hun hadde kritisert læreres rett til å slå skoleelever som disiplinær straff. Hun satt i skolestyret da hun tok til orde for å avskaffe fysisk straff av elever. To andre medlemmer av samme skolestyre, en prest og en skolestyrer, krevde henne dømt for dette. Fysisk avstraffelse av skoleelever var nemlig tillatt etter norsk lov. Birgit Weltzien Sørensen og mannen hennes, Nicolai Sørensen viste samfunnsengasjement i en tid da store demokratiske reformer fant sted i den unge norske nasjonalstaten. To eksempler er innføring av parlamentarismen (1884) og allmenn stemmerett, for menn (1898), og kvinner (1913).