Wikipedia

Birgit Cold

Birgit Cold (født 8. april 1936 i København, død 16. desember 2022 i Trondheim[3]) var en dansk-norsk arkitekt som både hadde privat arkitektpraksis store deler av sitt yrkesliv og var professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun var født i Danmark og vokste opp der, men flyttet til Trondheim i 1964 og ble senere norsk statsborger.[4]

Birgit Cold
foto: Ole A. Gjørv
Født8. apr. 1936[1]Rediger på Wikidata
København
Død16. des. 2022[2]Rediger på Wikidata (86 år)
Trondheim[2]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
Birgit Cold på Commons

Hun ble uteksaminert som arkitekt fra Kunstakademiets Arkitektskole i København i 1961. Senere arbeidet hun som forsker, pedagog og praktiserende arkitekt, med mange verv og forskeroppdrag. Hun hadde forskeropphold ved ulike universiteter. Som partner i arkitektkontoret Brantenberg, Cold og Hiorthøy var hun med på å vinne flere priser for sin arkitektur. Hun utmerket seg også som skissetegner.

Fra 2007 hadde hun Statens stipend for eldre kunstnere.

Hun var gift med den norske arkitekten Tore Brantenberg (1934–2009). Den danske arkitekten Christian Cold er hennes nevø.

Arkitekturen – de byggede omgivelsene – betyr svært mye for menneskenes livskvalitet. Derfor må arkitekturen gi noe til hele mennesket, den må vekke både sanser, intellekt og sosiale følelser og stimulere til handling.

Birgit Cold[5]

Yrkesliv rediger

 
Bakklandet barnehage.
Foto: Kj. Lie

I løpet av studietiden ved Kunstakademiets Arkitektskole hadde Cold praksis hos den svenske arkitekten Hans Åkerblad og de danske arkitektene Jørgen Juel Møller og Poul Kjærgaard. Etter at hun var uteksaminert, arbeidet hun en tid hos den danske arkitekten og designeren Verner Panton.[6]

Praktiserende arkitekt rediger

I 1964 etablerte hun privat praksis sammen med sin mann, Tore Brantenberg, og Edvard Hiorthøy i Trondheim. Arkitektkontoret het Brantenberg, Brantenberg og Hiorthøy (BBH). Tidlig i 1980-årene tok hun tilbake sitt pikenavn, Cold, og kontoret skiftet navn til Brantenberg, Cold og Hiorthøy (BCH). I dette samarbeidet medvirket hun på prosjekter som Risvollan i Trondheim, Haugtussa i Stavanger og Brattbakken i Kristiansand.

I løpet av de førti årene kontoret eksisterte, deltok de i flere arkitektkonkurranser og fikk både premier, innkjøp og såkalt hederlig omtale.

Noen konkurranser BBH/BCH deltok i
  • 1967 – Ibsenhuset, Skien (innkjøp)[7]
  • 1967 – Risvollan borettslag med 1158 boliger, Trondheim (førstepremie)[8]
  • 1968 – Fleksible boligstrukturer (innkjøp)[9]
  • 1968 – Stridsklev boligområde, Porsgrunn (innkjøp)[10]
  • 1969 – Haugtussa borettslag, Tjensvoll, Stavanger (andrepremie)[11]
  • 1970/-71 – Ambjørnrød/Krabberødområdene, reguleringsplan (andrepremie)[12]
  • 1980/-81 – 80-årenes bolig og boform (omtale)[13]
  • 1982 – Slettaelva boligområde, Tromsø (innkjøp)[14]
  • 1986 – Bydelen Nedre Elvehavn, Trondheim (delt fjerdepremie)[15]
  • 1993 – Trondheim havn: Byen søker vannet (innkjøp)[16]

Den siste konkurransen de deltok i, var om utformingen av Torvet i Trondheim i 2004. Den gangen ble de ikke premiert.

I 1975 ble Brantenberg, Brantenberg og Hiorthøy tildelt Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris, arkitektprisen for prosjektet Bakklandet barnehage i Trondheim.[17] Dette var en total rehabilitering og ombygging av et eldre bolighus.

I 1980/1981 var Birgit Cold med i gruppen som tegnet forsøkshuset Skiboli. Gruppens prosjekt vant en intern konkurranse ved Arkitektavdelingen på NTH. Bygningen ble først oppført, i full målestokk, som en eksperimentell bolig på utstillingen Bygg '81 i Trondheim. I 1985 ble den oppført i en noe endret form, nå som hus for møter, workshops og sosiale sammenkomster for Arkitektavdelingen, på NTHs campus Gløshaugen i samme by.

Pedagog og forsker rediger

 
Burano, 2005. Akvarell av Birgit Cold

Da Cold flyttet til Trondheim i 1964, ble hun ansatt som vitenskapelig assistent ved daværende Institutt for byggekunst på NTH, nå Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU. Senere avanserte hun til amanuensis ved dette instituttet - og etterhvert til professor (1986), en stilling hun hadde til 2006, da hun ble professor emerita. I perioden 1983–1986 var hun prodekan ved arkitektavdelingen, og i perioden 1986–1989 var hun dekan.

I løpet av sin tid ved NTH/NTNU, hadde hun engasjementer ved flere universiteter i utlandet, både som sensor for arkitektstudenter og som opponent ved doktorgrader innen arkitektur, design og beslektede fag. Hun hadde forskeropphold ved Surrey University, Guildford; Oxford Brookes University og Arkitektavdelingen ved Lunds universitet.

Hun forsket blant annet på skolemiljø, nye boligformer, omgivelsesestetikk, arkitekturevaluering, forskningsmiljøers kvalitet, estetikk og helse - og frihåndsskissen som mål og middel. I tilknytning til forskningen skrev hun flere bøker og artikler.

Verv og medlemskap rediger

Cold hadde mange verv gjennom sin karriere, på flere nivåer ved NTNU; som jurymedlem ved arkitektkonkurranser; som styre- og rådsmedlem ved ulike kultur- og forskningsinstitusjoner og ved evaluering av forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Noen av vervene er listet opp nedenfor
  • Prodekan (1983–1986) og dekan (1986–1986), Arkitektavdelingen, NTH
  • Styremedlem, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 1999–2001
  • Rådsmedlem, Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning, 1982–1984
  • Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1988. Styremedlem 1989–1996
  • Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 2008
  • President i Nordisk forening for arkitekturforskning, 1995–1997; medlem/varamedlem av styret 1997–2009
  • Styremedlem i European Association for Architectural Education (EAAE), 1985–1991
  • Styremedlem i Norges byggforskningsinstitutt, 1987–1993
  • Styremedlem i Senter for teknologi og menneskelige verdier, UiO, 1988–1998
  • Medlem i Byggforskningsrådets vetenskapliga nämnd, Sverige, 1992–1997
  • Deltok i evaluering av Center for byrumsforskning ved Kunstakademiets arkitektskole, København, 2006
  • Medlem av redaksjonskomiteen for tidsskriftet Nordisk Arkitekturforskning, 2007–2009

Skissen som samtale rediger

 Skissen er fascinerende fordi den er et umiddelbart, visuelt uttrykk for en idé, forestilling, opplevelse eller situasjon. Den inneholder en helhetlig informasjon, samtidig som den utfordrer iakttageren til å bruke sin egen innlevelse og erfaring 

Birgit Cold[18]
 
Greske fiskebåter. Skisse av Birgit Cold

Både i studietiden og gjennom hele karrieren brukte Cold frihåndsskisser som en øvelse i å se strukturer og detaljer; for å formidle tanker og ideer – og for å gjenskape følelser og stemninger. Hun vektla også skissens betydning i sin undervisning av arkitektstudenter.[19]

I 2008 utga Tapir hennes bok Skissen som samtale, der hun viste mange eksempler på sine skisser. Selv kalte hun boken en inspirasjonsbok for arkitektur- og kunststudenter.[19] I forbindelse med utgivelsen var flere av skissene utstilt på NTNU og i Trondhjems Kunstforening.

Bibliografi (utvalg) rediger

  • Her er det godt å være. Om estetikk i omgivelsene. Trondheim: Tapir, 2010. ISBN 9788251926003
  • Skissen som samtale. Trondheim: Tapir, 2008. ISBN 9788251922920
  • Skolemiljø – fire fortellinger. Oslo: Kommuneforlaget, 2002. ISBN 8244609109
  • Aesthetics, Well-Being and Health. Essays within Architecture and Environmental Aesthetics. Farnham: Ashgate, 2001. ISBN 0754618560
  • Skoleanlegg –forbedring og fornyelse. (medforfatter) Karin Buvik (red.). Oslo: Kommuneforlaget, 1995. ISBN 8244601345
  • Nye boligformer. (medforfatter) Trondheim: Tapir, 1984. ISBN 8251906377
  • Et bedre skolemiljø. Trondheim: Tapir, 1980. ISBN 8251903823

Referanser og fotnoter rediger

  1. ^ Cold, Birgit[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b svanholm-vigdal.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Minneside for Birgit Cold». svanholm-vigdal.vareminnesider.no. Besøkt 23. desember 2022. 
  4. ^ Marianne Skjulhaug: Birgit Cold (1936-2022) - Minneord i Aftenposten 19. januar 2023
  5. ^ Lippestad (1986)
  6. ^ Nordberg (1986)
  7. ^ Norske arkitektkonkurranser (NAK) 67/138
  8. ^ NAK 67/140
  9. ^ NAK 68/155
  10. ^ NAK 68/47
  11. ^ NAK 69/161
  12. ^ NAK 71/75
  13. ^ NAK 82/237
  14. ^ NAK 83/247
  15. ^ NAK 86/266
  16. ^ NAK 93/320
  17. ^ Eriksen, H. R. Selskabet for Trondhjems bys vel 1894–1994, s. 40
  18. ^ Ødegården (2008)
  19. ^ a b Hoel (2008)

Kilder rediger

  • Almaas, Ingerid Helsing «Bystruktur og kulturens synlighet». I: Byggekunst, 2004 nr 3, s. 38–39
  • Caspersen, Ove (1988)«Arkitekt med perspektiv». I: Gemini, årg. 2, nr. 3 , s. 17
  • Hoel, Ole Jacob «Skissene er hennes hukommelse» I: Adresseavisen (Kultur), 9. september 2008 Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 3. september 2013
  • Lippestad, Jenny «Arkitektur og livskvalitet» .I: Aftenposten, 7. juni 1986, s. 26
  • Mollan, Aud «Folk». I: Adresseavisen del 1, 08. april 2011 s. 34
  • NN (1993) «The Scientific Advisory Board». I: Newsletter of Swedish Building Research, 1998, nr. 4, s. 1–2
  • Nordberg, S. N. «Norges eneste professor i byggekunst: Kjemper mot forfall i vår byggeskikk». I: Aftenposten, 7. april 1986, s. 14
  • Røine, J. E. (2011) «– ikke glem estetikken». I: Forvaltning, drift, vedlikehold : FDV, 2011, nr. 1, s. 22–23
  • Ødegården, O. (2008) «Den tegnende arkitekten». I: Arkitektnytt, 2008, nr.9, s.50–51

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Birgit_Cold&oldid=23675415»