Wikipedia

Beverly Hills Speedway

Beverly Hills Speedway (også kalt Los Angeles Speedway) var en 2,01 km lang bilbane for motorsport. Banen hadde dekke av tre og lå i Beverly Hills, California. Den ble bygget i 1919 på 1,11 km² land som omfatter det området hvor dagens Beverly Wilshire Hotell ligger, like utenfor «Golden Triangle». Den tidligere eiendommen var omgitt av Wilshire Boulevard, South Beverly Drive, Olympic Boulevard og Lasky Drive.[1] Prosjektet ble finansiert av en gruppe syklister og forretningsmenn som kalte seg «The Beverly Hills Speedway Association». Banen var den første i USA til å utformes med svinger med doseringer, en teknisk løsning som er kjent som «spiral easement».

Banen var opererativ i fire år, og tiltrakk seg mange historisk betydningsfulle konkurrenter blant annet Ralph DePalma, Jimmy Murphy, og Tommy Milton. Det var også stedet for ulykken som drepte National Champion (posthumt) og Indianapolis 500 vinner Gaston Chevrolet i 1920.

På grunn av raskt økende verdier på eiendommer ble det mer fordelaktig å rive og bygge nytt. Foreningen flyttet virksomheten et par kilometer unna til Culver City, California i 1924.

Historie rediger

Bilbaner med tredekke var allerede bygget i USA før første verdenskrig, og hadde vært vellykket i Sør-California. Los Angeles Motordrome i nærheten av Playa del Rey var den første noensinne med tredekke, spesialbygget for motoriserte konkurranser.[2] Motordromen skapte furore da den ble bygget i 1910. Den tiltrakk seg store folkemengder av betalende tilskuere i to år før den ble ødelagt av en brann.[3]

Den sirkulære Motordrome i Playa del Rey hadde blitt bygget av entreprenøren Jack Prince, en tidligere britisk racersyklist som fikk arbeidet på grunn av sin erfaring med å bygge sykkelbaner. Prince hadde senere bygget en rekke ovale baner, og mange av dem led av dårlig utformede overganger mellom de rette strekningene og kurvene. Foreningen hyret en sivilingeniør, Art Pillsbury til Princ for konsultasjon. Pillsbury fant ut at Prince var en dyktig byggmester, men han var «ganske uvitende i basale tekniske kunnskaper», og så tydde han til en metode som ble brukt av jernbaner, den såkalte «Searle Spiral Easement Curve»,

Prince og Pillsbury hadde satt seg ut for å bygge den raskeste banen i landet, og de hadde lyktes. På det første arrangementet for det splitter nye anlegget, som også var åpningen løpet av VM-sesongen i 1920, oppnådde den seirende Jimmy Murphy i gjennomsnitt mer enn 250 km/t. En fart som ikke ble oppnådd i forsøk i den mye større Indianapolis Motor Speedway før i 1923.[4] Løpet ble fulgt av 50 000 fans.[5]

I tillegg til bilrace ble banen brukt til andre aktiviteter, for eksempel horse-show, og ble også til filmopptak. Det siste løp ble arrangert 24. februar 1924 for 85 000 tilskuere. På den dagen brøt Harlan Fengler verdensrekorden med en gjennomsnittlig fart på 250 km/t.

Etter bare fire år ble dette anlegget for 70 000 tilskuere revet for å gjøre plass for andre forbedringer, da grunnen ble ansett som mer verdifull for annet bruk, enn banen som lå der. Eiendommen ble solgt til en utvikler for 10 000 dollar per acre.[6] I 1928 ble Beverly Wilshire hotel bygget på tuftene av banens nord-vestlige spor. Speedway Association skulle senere åpne en ny bane i Culver City, like sør for MGM studio.

Arrangerte løp rediger

 
Bennett Hil i Beverly Hills i 1920
Dato Sjåfør Lengde (miles)1 Bil Gjennomsnittelig fart
mph km/h
28. februar 1920 Jimmy Murphy 250 Duesenberg 103,2 166,1
28. mars 1920 Art Klein 50 Peugeot 110,8 178,3
28. mars 1920 Jimmy Murphy 50 Duesenberg 110,3 177,5
28. mars 1920 Tommy Milton 50 Duesenberg 111,8 179,9
25. november 19202 Roscoe Sarles 250 Duesenberg 103,2 166,1
27. february 1921 Ralph DePalma 25 Ballot 106,46 171,33
27. februar 1921 Roscoe Sarles 25 Duesenberg 107,27 172,63
27. februar 1921 Jimmy Murphy 25 Duesenberg 103,75 166,97
27. february 1921 Tommy Milton 25 Miller 104,30 167,85
27. februar 1921 Ralph DePalma 50 Ballot 107,39 172,83
10. april 10, 1921 Ralph DePalma 25 Ballot 106,3 171,1
10. april 1921 Eddie Pullen 25 Duesenberg 107,9 173,6
10. april 1921 Joe Thomas 25 Duesenberg 105,8 170,3
10. april 1921 Jimmy Murphy 25 Duesenberg 107,3 172,7
!0. april 1921 Jimmy Murphy 50 Duesenberg 109,26 175,84
24. november 1921 Eddie Hearne 250 Duesenberg 109,7 176,5
5. mars 1922 Tommy Milton 250 Durant-Miller 110,8 178,3
2. april 1922 Pietro Bordino 25 Fiat 114,84 184,82
2. april 1922 Tommy Milton 25 Durant-Miller 115,17 185,35
2. april 1922 Jimmy Murphy 25 Duesenberg 114,22 183,82
2. april 1922 Frank Elliott 25 Miller 114,52 184,30
2. april 1922 Tommy Milton 50 Durant-Miller 115,24 185,46
3. desember 1922 Jimmy Murphy 250 Miller 114,6 184,4
25. februar 1923 Jimmy Murphy 250 Miller 115,65 186,12
29. november 1923 Bennett Hill 250 Miller 112,42 180,92
24. februar 1924 Harlan Fengler 250 Miller 116,6 187,6

Referanser rediger

  1. ^ Wanamaker, Marc. Early Beverly Hills. Arcadia Publishers. ISBN 9780738530680. 
  2. ^ Glick, Shav. «BOARD TRACKS : Before Indianapolis, L.A.'s Toothpick Ovals Were King». Los Angeles Times. Besøkt 31. juli 2012. 
  3. ^ Borgeson, Griffith. The Golden Age of the American Racing Car. SAE International. ISBN 9780768000238. 
  4. ^ «Indianapolis Motor Speedway». Racing-Reference.info. Besøkt 21. juli 2012. 
  5. ^ Rasmussen, Cecilia. «Automobile Racing». Los Angeles Times. Besøkt 1. august 2012. 
  6. ^ Milligan, Bernie. «Bernie Milligan (columnist)». Van Nuys Valley News. Besøkt 31. juli 2012. .
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beverly_Hills_Speedway&oldid=21634312»