Wikipedia

Bertram Meier

Bertram Meier (født 20. juli 1960 i Buchloe i Landkreis Ostallgäu i Bayern i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk prelat som er biskop av bispedømmet Augsburg siden 2020.

Bertram Meier
Født20. juli 1960Rediger på Wikidata (63 år)
Buchloe
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1985–), katolsk biskop (2020–) Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad[1]
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetTyskland
Medlem avden tyske bispekonferanse
UtmerkelserFortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Våpenskjold
Bertram Meiers våpenskjold
Bertram Meier på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bertram Meier studerte katolsk teologi ved universitetet i Augsburg og i Roma ved Det pavelige universitet Gregoriana.[2]

Prest rediger

Han ble presteviet 10. oktober 1985 av kardinal Franz König. Etter en tid som kapellan i Neu-Ulm ble han fristilt for det pavelige diplomati, for studier ved Pontificia Accademia Ecclesiastica). For en kort tid tilbake til sjelesørgerarbeide i Bayern, i Neuburg an der Donau og i Neu-Ulm.

Meier ble etter dette fristilt for utdannelse ved Det pavelige diplomatakademi (Pontificia Accademia Ecclesiastica) for å kunne settes inn i Pavestolens diploayiske representasjoner. Til sist ble det ikke at han ble sendt til slike poster; han fikk virke i Den romerske kurie istedet. I 1996 gikk han inn i Den hellige stols tjeneste, og var frem til 2001 leder av den tyskspråklige avdeling av Statssekreteriatet i Vatikanet. Samtidig var han viserektor ved Campo Santo Teutonico og dosent for dogmatikk og økumenisk teologi ved Gregoriana.

 
Bispedømmet Augsburg

Biskop av Augsburg rediger

Den 29. januar 2020 ble han utnevnt til biskop av Augsburg.[3] Han ble bispeviet av kardinal Reinhard Marx, erkebiskop av München-Freising, medkonsekrerende var erkebiskop Nikola Eterović, apostolisk nuntius til Tyskland, og erkebiskop Ludwig Schick av Bamberg.

Biskop Meier bekjenner seg likesom pave Frans til kirkens vrfvarende sosiale og karitative forpliktelse. Meier avviser legalisering av assistert selvmord.[4] Når det gjelder verdenskirken, tar Meier til orde for en mer omfattende og helhetlig utviklingspolitikk overfor landene i det globale sør.

Bertram Meier regnes som en kritiker av «den synodale vei» initiert av den tyske bispekonferanse og sentralkomiteen for tyske katolikker,[5] som han opprinnelig definerte som et «åndelig eksperiment», og påpekte gjentatte ganger at synodalitet er kirkens faktiske livsstil allerede.[6] Biskop Meier anser en fornyelse av kirken som et presserende behov; samtidig ber han om å tenke og handle i harmoni med den universelle kirke. Etter 3. generalforsamling for «en synodale vei»s landsmøte var han skeptisk til om kravene som ble stilt der faktisk kunne gjennomføres, og tok til orde for mer differensiering i vedtak og avstemninger.[7] Han tilhørte det mindretall av tyske biskoper som stemte avholdende eller imot en rekke av forslagene «den synodale vei» vedtok å fremme og iverksette. Han var for eksempel ikke tilhenger av veldignelse av likekjønnede par.

Skrifter rediger

  • Die Kirche der wahren Christen: Johann Michael Sailers Kirchenverständnis zwischen Unmittelbarkeit und Vermittlung. Kohlhammer 1990, ISBN 3-17-011017-9 (Dissertation)
  • Lebensbaum nicht Marterpfahl. Süddt. Verlags-Gesellschaft, Ulm 1996 (2. Auflage), ISBN 3-88294-225-8
  • Frauen begegnen Jesus: Anstöße aus dem Neuen Testament. Johannes, Leutesdorf 1999, ISBN 3-7794-1422-8
  • Mehr Glauben wagen. Sankt Ulrich, Augsburg 2001, ISBN 3-929246-70-8
  • Keine Zeit, Gott zu verschweigen: Anstöße für ein Europa aus der Kraft des Christentums. Unio, Fremdingen 2005, ISBN 3-935189-22-2
  • Gehen, Stehen, Sitzen, Liegen: eine kleine Theologie der Haltungen. Augsburg 2006, ISBN 3-00-020391-5
  • Der Dom predigt., Kunstverlag Fink Lindenberg 2011 (2. Auflage), ISBN 978-3-89870-585-1
  • Zeit und Ewigkeit. Weihnachtliche Betrachtungen. Christliche Familie, Köln 2010, ISBN 978-3-939168-13-3
  • Treue und Anbetung. Dominus, Augsburg 2011, ISBN 978-3-940879-14-1
  • Absichtslos Laternen anzünden. Kunstverlag Josef Fink, Lindenberg 2014, ISBN 978-3898708715
  • Neue Evangelisierung – Kirche konkret. Personen – Positionen – Perspektiven. Festschrift für Bischof Dr. Konrad Zdarsa zum 70. Geburtstag. Herausgegeben mit Harald Heinrich und Gerda Riedl. Verlag Ferdinand Schöningh, Paderborn 2014, ISBN 978-3-506-76652-6.
  • Stallgeruch, nicht Aftershave! Gedanken zum Priestersein. Kunstverlag Josef Fink, Lindenberg 2015, ISBN 978-3-898-70970-5.
  • Erzwungene Distanz – gesuchte Nähe. Bischof werden im Corona-Modus. Augsburg 2020, ISBN 978-3-00-065925-6.
  • Von Bäumen und Menschen. I: Franz-Josef Bode (utg.): Dein Herz lebe auf! Tröstende Bibelworte erschlossen für schwere Zeiten. Bibelwerk Verlag, Stuttgart 2020, ISBN 978-3-920609-93-5, s. 117–123.
  • Kirche – Gemeinschaft mit begründeter Hoffnung. Domprediger-Homilien. Hrsg.: Harald Heinrich, Gerda Riedl. Kunstverlag Josef Link, Lindenberg 2020, ISBN 978-3-95976-287-8.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bistum Augsburg: Biography of Bertram Meier
  3. ^ Vaticannews: Augsburger Bischof Bertram Meier beim Papst, September 2021
  4. ^ Alois Knoller (23. mai 2020). «Bischof Meier: „Der Schutz unserer Erde geht alle Menschen an“». augsburger-allgemeine.de. Besøkt 23. november 2020. 
  5. ^ Annette Zoch (24. juli 2022). «Profil:Georg Bätzing». sueddeutsche.de. Besøkt 25. juli 2022. 
  6. ^ «„Brechen wir also auf“: Bischof Bertram lädt zur Mitwirkung am synodalen Prozess ein» (tysk). Besøkt 17. november 2021. 
  7. ^ «Statement von Bischof Bertram zum Synodalen Weg» (tysk). Besøkt 17. februar 2022. 
  8. ^ catholic-hierarchy.org meierb, lest 24. januar 2022

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bertram_Meier&oldid=23404778»