Berthold Epstein

Berthold Epstein (født 1. april 1890 i Pilsen i datidens Østerrike-Ungarn,[4]Tsjekkia, død 9. juni 1962 i Praha) var en tsjekkoslovakisk lege.

Berthold Epstein
Født1. april 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
Plzeň[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død9. juni 1962[3]Rediger på Wikidata (72 år)
Praha[3]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Lékařská fakulta Německé univerzity v Praze[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, universitetslærer, barnelegeRediger på Wikidata
Nasjonalitet TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata

Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930),[4] og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha[5]). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896[4]) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942.[5] Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele.[6][7] Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning.[8] Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.[9]

Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen.[10] Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID zi-epstein-berthold, besøkt 7. mai 2021
  2. ^ a b c Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz
  3. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2003186393, besøkt 23. november 2019
  4. ^ a b c «Spørreskjema for jøder i Norge (scannet)». Arkivverket. Besøkt 16. januar 2016. 
  5. ^ a b Hem, Erlend: Jødiske pediatere på flukt (bokomtale), Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 30, 2001.
  6. ^ Lifton, Robert (1986). The Nazi doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide. pp. 296–297. ISBN 978-0465049042.
  7. ^ Kubica, Helena: Dr. Mengele und seine Verbrechen im Konzentrationslager Auschwitz-Birkenau. In: Hefte von Auschwitz. Band 20, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau 1997, ISSN 0440-5897, s. 379f.
  8. ^ Feinberg, Kai og Arnt Stefansen: Fange nr 79018 vender tilbake. Cappelen, 1995, s. 123.
  9. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987, s.184.
  10. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  11. ^ «75 let nemocnice na Bulovce» [75 years of Bulovka Hospital] (Czech). Prague. 2006. Arkivert fra originalen 17. desember 2013.  Arkivert 17. desember 2013 hos Wayback Machine.