Berthold Epstein (født 1. april 1890 i Pilsen i datidens Østerrike-Ungarn,[7]Tsjekkia, død 9. juni 1962 i Praha) var en tsjekkoslovakisk lege.

Berthold Epstein
Født1. apr. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plzeň[5][1][2][3]
Død9. juni 1962[5][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Praha[5][4]
BeskjeftigelseLege, universitetslærer, barnelege Rediger på Wikidata
Utdannet vedLékařská fakulta Německé univerzity v Praze[3]
NasjonalitetTsjekkoslovakia
GravlagtVinohrady-gravlunden[6]

Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930),[7] og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha[8]). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896[7]) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942.[8] Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele.[9][10] Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning.[11] Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.[12]

Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen.[13] Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.[14]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 64834, besøkt 12. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID zi-epstein-berthold, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2003186393, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 18024795[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c «Spørreskjema for jøder i Norge (scannet)». Arkivverket. Besøkt 16. januar 2016. 
  8. ^ a b Hem, Erlend: Jødiske pediatere på flukt (bokomtale), Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 30, 2001.
  9. ^ Lifton, Robert (1986). The Nazi doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide. pp. 296–297. ISBN 978-0465049042.
  10. ^ Kubica, Helena: Dr. Mengele und seine Verbrechen im Konzentrationslager Auschwitz-Birkenau. In: Hefte von Auschwitz. Band 20, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau 1997, ISSN 0440-5897, s. 379f.
  11. ^ Feinberg, Kai og Arnt Stefansen: Fange nr 79018 vender tilbake. Cappelen, 1995, s. 123.
  12. ^ Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987, s.184.
  13. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  14. ^ «75 let nemocnice na Bulovce» [75 years of Bulovka Hospital] (på Czech). Prague. 2006. Arkivert fra originalen 17. desember 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 11. september 2016.