Berntine Ruud Hellesnes
Berntine Ruud Hellesnes (født 28. april 1885 på Vestmarka i Eidskog, død 28. november 1960 i Sandefjord[1]) var en norsk forfatter, lærer, journalist og redaktør.
| Berntine Ruud Hellesnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | Berntine Berntsdatter 28. apr. 1885  Vestmarka | ||
| Død | 28. nov. 1960 (75 år) Sandefjord | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, lærer, redaktør | ||
| Utdannet ved | Elverum lærerhøgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Berntine Ruud Hellesnes var datter av Bernt Larsen og Hedda Marthea Gunnersdatter[2]. Hun ble adoptert av gårdbruker Andreas Olsen Ruud og hans hustru Elise Løhren. Hun ble 24. juli 1916 gift på Kongsvinger[3] med redaktør Lars Hellesnes (1865-1934). Hennes fornavn er også blitt skrevet Bertine.
Liv og virke rediger
Hun vokste opp på gården Rud på Vestmarka i Eidskog. Hun fullførte den lavere lærerprofesjonsutdannelsen på Elverum lærerskole i 1905, og den høyere i 1914. Hun tok journalistkurs ved Askov Folkehøjskole på Jylland. Hun gjennomførte også en studiereise til Sverige.
I årene 1906-1908 var hun lærer i Leistadmoen krets i Malvik.[4] Hun var siden var folkeskolelærer på Skullerud skole i Vinger[5], samt på Vinger Folkehøyskole, på Eidsvoll og i Glemmen. Fra 1947 var hun lærer på Bakkemo i Kåfjord.
Foruten lærervirket var hun aktiv som ungdomsleder, og engasjerte seg i Noregs Ungdomslag, hvor hun satt i styret i periodene 1910-1913, 1914-1915 og 1918-1920.[6]
Berntine Ruud Hellesnes skrev en flere artikler for avisen Glåmdalen. Hun styrte i en periode avisen Indlandsposten i Kongsvinger. Senere kjøpte hun sammen med ektemannen i venstreavisen Vestmar i Kragerø. Etter ektemannens bortgang i 1934 tok hun over ledelse, drift og redaksjon i Vestmar. Hun var også forfatter av flere bøker. Den første av dem var den lokalhistoriske boken 70 årsminner fra Kragerødistriktet – Blodgangsepidemien i 1859 fra 1929. Etter andre verdenskrig ledet hun utgivelsen av tobindsverket Finnmark i flammer (1949-1950).
Under andre verdenskrig ble hun arrestert to ganger okkupasjonsmakten. Hun satt fengslet i Åkebergveien i Oslo fra 3. mars 1940 til 23. oktober 1940 og fra 15. februar 1941 til 23. mars 1942.[7] Hennes bok Da Gestapo leste «Vestmar» er knyttet til hennes motstandsarbeid.
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ Glåmdalen 1960.11.30. Norge, Innlandet, Kongsvinger. 1960. s. 9.
- ^ SAH, Eidskog prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1884-1897, s. 6
- ^ Norske Intelligenssedler 1916.07.20. Norge, Oslo. 1916.
- ^ Halse, Leif (1959). Malvik bygdebok. Trondheim: Globus-forlaget. s. 235.
- ^ RA/S-2231, E: FOLKETELLINGER, Ef: FOLKETELLINGA 1910, Folketelling 1910 for 0421 Vinger herred, Tellingskrets: 010 Skullerud, Bosted land: 0094 Skullerud skole
- ^ frilynde ungdomsrørsla. Norsk maalkontor. 1921. s. 339.
- ^ Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Universitetsforl. 1995. s. 284. ISBN 8200223728.
- ^ Sannidal og Skåtøy. [S.l.]: Nemnda. 1953. s. 318.
Kilder rediger
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 103. ISBN 8257900109.
- Norske skulefolk. Stavanger: Dreyer. 1952. s. 583-584.
Eksterne lenker rediger
- Lokalhistoriewiki: Vestmar (avis), besøkt 9/3 2020.