Åpne hovedmenyen
Bernard Petitjean
Mgr Petitjean first Vicar Apostolic of Japan.jpg
Født14. juni 1829[1][2]
Blanzy
Død7. oktober 1884[3] (55 år)
Nagasaki
Beskjeftigelse Misjonær, katolsk prest (1853–)[4]
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Det parisiske ytremisjonsselskap

Bernard Thaddee Petitjean (ベルナール・プチジャン, født 14. januar 1829 i Blanzy-sur-Bourbince i Frankrike, død 7. oktober 1884 i Nagasaki i Japan) var en katolsk japanmisjonær tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap og biskop i Japan.

Virke i JapanRediger

Pater Petitjean ankom Yokohama i 1862, ni år etter at han var blitt presteviet i hjemlandet 21. mai 1853. I august 1863 var han i Nagasaki sør i Japan for å holde oppsyn med byggingen av en katolsk kirke i byen. I desember 1864 ba japanske offiserer ham om å undervise i fransk ved regjeringsskolen der. Pater Petitjean gikk med på det, på betingelse av at han fikk fullføre byggingen av kirken i Oura med hjelp av japanske arbeidere.[trenger referanse]

Kirken ble innviet den 19. februar 1865. Under én måned etter, den 17. mars, kom en gruppe japanske «skjulte kristne» (kakure kirishitan) til kirkedøren og gav seg til kjenne for prestene Petitjean og Laucaigne.

Den 11. mai 1886 ble Petitjean utnevnt til apostolisk vikar for kirken i Japan, og samtidig til titulærbiskop.

Forfølgelser av disse «skjulte kristne», initiert av den japanske regjering, brøt ut i juli 1867, og deportasjoner fulgte i juli 1968. Tre tusen ble deportert fra Urakami i januar 1870.[trenger referanse]

Da biskop Petitjean returnerte etter sin deltagelse på Vatikankonsilet i Roma i desember 1870, valgte han å flytte sin residens til Yokohama.

Forbudet mot kristendommen ble opphevet i mars 1873. Da bad Petitjean om 15 ferske misjonærer fra Frankrike; elleve var i gang på misjonsmarken påfølgende september. Laucaigne ble utnevnt til hjelpebiskop for Petitjean. Det ble opprettet et seminar for utdannelse av forkynnere i Nagasaki. På slutten av 1873 hadde misjonen to biskoper, 23 misjonærer, tre kirker, to seminarer, en pikeskole og to hjem for foreldreløse barn.[trenger referanse]

I 1876 ble misjonen delt i to vikariater – det sørlige ble ledet av biskop Petitjean som flyttet til Osaka, og det nordlige av Pierre-Marie Osouf som residerte i Tokyo. I mars 1879 fantes det katolske kirker i Tokyo, Osaka, Yokohama, Nagasaki, Hakodate og Kobe. Antallet katolikker var på 20 000.[trenger referanse]

I 1880 flyttet Petitjean tilbake til Nagasaki, overbevist om at denne byen var den viktigste for den kirkelige vekst i hans vikariat. Det var da om lag 250 kristne i byen.[trenger referanse] I det nærliggende Urakami fantes det mer enn 3 000 katolske kristne.[trenger referanse] Den 31. desember 1882 var det tre prestevielser.

Petitjean forsøkte å etablere en misjonsstasjon på Ryukyuøyene, men ble syk i Kagoshima og måtte vende tilbake til Nagasaki. Han døde der den 7. august 1884.

ReferanserRediger

  1. ^ data.bnf.fr, 16. jan. 2018
  2. ^ Catholic-Hierarchy.org, 16. jan. 2018
  3. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb10662570g
  4. ^ peti

LitteraturRediger

  • Gilles van Grasdorff: La belle histoire des Missinos étrangères 1658-2008, Paris, Perrin, 2007.
  • Gilles van Grasdorff: À la découverte de l'Asie avec les Missions étrangères, Paris, Omnibus, 2008.