Berøringsfri kran

En berøringsfri kran eller et berøringsfritt armatur er en vannkran åpner og lukker ventilenbasert på nærværet av en bruker. Slike kraner løses typisk ut av en infrarød detektor eller annen nærhetssensor når brukeren holder hendene under kranen, og stenger igjen når hendene er tatt bort.

Berøringsfri kran i Japan.

Berøringsfrie kraner brukes særlig på offentlige toaletter, og kan være med å forebygge smitte av patogener ettersom man får færre berøringspunkter. De kan også finnes på både kjøkken og bad i noen private boliger.

Historie

De første berøringsfrie kranene ble utviklet i 1950-årne, men de første kommersielle berøringsfrie kranene kom ikke før på 1980-tallet. Sensorstyrte kraner ble oppfunnet av australeren Norman Wareham, og i 1984 ble han tildelt et patent.

I starten var de mest aktuelle for brukere med leddgikt, samt på sykehus, storkjøkken og på steder i industrien hvor arbeidernes hender ofte er tilgriset av fett eller kjemikalier.

Fra rundt 2010-årene har berøringsfrie kraner begynt å bli vanlig på nye offentlige toaletter.^{[trenger referanse]}

Fordeler

Berøringsfrie kraner kan spare vann, særlig ved håndvask ved at kranen enkelt kan slås på etter at man har såpet hendene og automatisk stenger når man er ferdig. Ved tapping av vann til drikke og mataging bør imidlertid vannet renne litt slik at det kjennes friskt og minimerer eventuelle tungmetaller.

Noen berøringsfrie kraner har temperaturbegrenser, en sikkerhetsmekanisme som kontrollerer temperaturen på vannet for å forebygge skålding, men slike mekanismer finnes også på en del moderne kraner som ikke er berøringsfrie. Noen kraner har også automatisk utkobling som minsker risikoen for at det renner over (utilsiktet eller bevisst).

Varianter

Mange berøringsfrie kraner har blander og justerbar temperaturbegrenser. Det finnes også hybride vannkraner som både kan brukes både i berøringsfri modus og i konvensjonell modus med hendel.

Se også

• Servant