Bentos

Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, zoobentos, bunnplanter som fytobentos. Bentisk sone omhandler altså organismer som oppholder seg ved eller nær bunnen.

koraller og muslinger; typiske benthosdyr i tropiske saltvannsmiljø

Bentiske organismer spiller en viktig rolle som mat for fisk. Noen spises også av mennesker. Eksempler på bentiske organismer er sjøstjerner, østers, muslinger, sjøpølser, slangestjerner, sjøanemoner og sjøgress.

Kategorisering

Kategorisering skjer etter størrelse (makro - meio - mikro) og etter fylum-tilhørighet (fyto - zoo):

• Makrobentos er bunndyr > 1 mm, eller makrozoobentos minst på 0,5 mm. De omfatter arter av sjøstjerner, sjøpølser, ormedyr og krepsdyr som Onisimus litoralis, rur (f.eks Semibalanus balanoides) på steinbunn i tidevannssonen, videre flerbørstemarker (Polychaeta), ulike bløtdyr (Mollusca), amfipoder og krepsdyr (Crustacea). Av større alge-baserte makrobentos (makrofytter) er den viktigste gruppen tang.
• Meiobentos er < 1 mm og > 32 µm, det vil si større enn 0,32 mm. De omfatter dinoflagellater, flimmerdyr (ciliater), flimmerormer (Turbellaria), hoppekreps-ordenen av leddete Harpacticoida, havbørsteormer, rundormer (Nematoda), bjørneliknende Tardigrada, muslingkreps (Ostracoda) m.fl.
• Mikrobentos er < 32 µm, det vil si mindre enn 0,32 mm store. De omfatter mikroskopiske alger og andre protister, autotrofiske kiselalger (diatomer med slekter som Gyrosigma)

Kategorisering kan også skje etter leveområde, hvor:

• Endobentos lever i sedimenter
• Epibentos lever på sedimenter
• Hyperbentos lever like over sedimenter

Se også

• Pelagisk
• Sympagisk