Benny Bailey

Ernest Harold «Benny» Bailey (født 13. august 1925 i Cleveland, død 14. april 2005 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), kjent fra en rekke innspillinger og opptredener i Skandinavia.

Benny Bailey
Benny Bailey 2.jpg
Født13. aug. 1925[1][2][3]Rediger på Wikidata
ClevelandRediger på Wikidata
Død15. apr. 2005Rediger på Wikidata (79 år)
AmsterdamRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Trompetist, jazzmusikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Cleveland Institute of MusicRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger JazzRediger på Wikidata
InstrumentTrompet[4]
PlateselskapArgo, Cadet Records, Candid Records, Enja Records
IMDbIMDb

Bailey lærte fløyte og trompet, antok en Roy Eldridge-inspirert stil, og ledet etterhvert egne besetninger i hjembyen.[5]

Han spilte med Jay McShann og Dizzy Gillespie (1947–48). Derpå var han i Lionel Hamptons orkester (1949–53), men bosatte seg i Europa etter en turne (1953–59), der han spilte i svenske Harry Arnolds radioorkester (1957–59). Tilbake i USA spilte ga han ut en plate med Stan Getz og fikk engasjement i orkestret til Quincy Jones, som prompte skrev komposisjonen Meet Benny Bailey (1959–61). Etter å ha bosatt seg i Europa for godt (1961) spilte han i Berlin radio-orkester (1961–63), og i München med Max Gregor (1963–68), før han flyttet til Genève og Radio Swiss Romande Orchestra. Han spilte også med Eric Dolphy (1961–64), i Kenny Clarke-Francy Bolands storband (1964–67).[6] Utover 70-tallet spilte han i George Gruntz' orkester (1970–73) og med Slide Hampton (1974–77).

Han ledet en rekke varianter av Benny Bailey Quintet, først i 1968 med Dexter Gordon, Kenny Drew, Niels-Henning Ørsted Pedersen og Albert Heath. Med besetningen Dexter Gordon, Lars Sjösten, Torbjörn Hultkrantz og Jual Curtis utkom de tre Round Midnight, Revelation og Rainbow people (Steeple Chase, 1974).

Med sveitsiske musikere besto kvintetten av Carlo Schöb på saksofon, Peter Eigenmann på gitar, Jesper Lundgaard, Reggie Johnson, Isla Eckinger på bass og Peter Schmidlin på trommer. Disse ga ut Live at the Grabenhalle, St. Gallen (1989), No refill (1994) og Live, Peruvian nights (1996). En av hans siste konserter var med disse musikerne (21. september 2004).[7]

Bailey spilte i Sverige med norske musikere som Bjarne Nerem, Andreas Skjold og Egil Johansen. Videre var han i Norge (1961) og spilte både på Moldejazz og på Metropol Jazz Centre, i kvartett med Kjell Karlsen.[8] Bailey var på Moldejazz (1970) og gjestet også Radiostorbandet. Med Czech-Norwegian Band spilte han i Praha (1988) inn Jazznost (Hot Club Records, 1990). I nok en kvintetts form, med Harald Gundhus, Emil Viklický, František Uhlír og Ole Jacob Hansen, ga han ut While my lady sleeps (Gemini Records, 1991).

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65m7dsh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 196, fra Wikidata 
  5. ^ Jazzed in Cleveland Arkivert 13. februar 2007 hos Wayback Machine. av Joe Mosbrook.
  6. ^ Benny Bailey – trumpeter[død lenke] fra trombonesonline-usa.com
  7. ^ Weltklasse Jazz im Dorf Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  8. ^ bilde av Bailey med Erik Amundsen og Kjell Karlsen, foto av Randi Hultin, fra Norsk jazzarkiv.