Bendix Djurhuus Prahl (født 1. januar 1747Sokndal prestegård, død 7. januar 1814 i Christiania) var en norsk embetsmann og forfatter. Han var medlem av Det norske Selskab og en av Norges mest produktive forfattere i de første årene av 1800-tallet.

Bendix Prahl
Født1. jan. 1747Rediger på Wikidata
Sokndal
Død7. jan. 1814Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo
BeskjeftigelseHistoriker, lyriker
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
NasjonalitetNorge
SpråkDansk

Liv rediger

Han var sønn av sogneprest Niels Brostrup Prahl i Sokndal og Dorothea Juditha Djurhuus. Morens slekt stammet fra Færøyene. Faren døde året etter at han var født, slik at barna ble sendt til forskjellige slektninger. Bendix Prahl ble oppdratt hos sin morbror Bendix Djurhuus, sogneprest i Jæren. Senere ble han elev ved Christiania katedralskole, hvor Johan Herman Wessel, Ove Gjerløw Meyer og Søren Monrad var blant kameratene hans. Denne kretsen utgjorde senere kjernen i Det norske Selskab i København.

I 1767 ble Prahl student ved Københavns universitet. Etter å ha livnært seg et par år som huslærer i Norge begynte han å studere teologi. Senere vekslet han til rettsvitenskap og tok juridisk eksamen i 1780. Deretter ble han ansatt som kahyttskriver på en orlogsfregatt og senere som kopist i skifteretten og prokurator i den danske kolonien St. Thomas. Etter å ha vendt tilbake fra Vestindia reiste han i England, Frankrike og Tyskland, og etter et opphold i Danmark reiste han ut igjen, denne gangen til kolonien Trankebar i India, hvor han hadde forskjellige stillinger som embetsmann.

I 1798 fikk Prahl avskjed med tittelen kanselliråd og levde noen år i København som pensjonist. I 1804 fikk han en stilling som by- og rådstueskriver i Christiania, som han beholdt til 1809. Resten av livet bodde han i Christiania.

Forfatterskap rediger

I 1804 utga Prahl en beskrivelse over øygruppen Nikobarene, som også inneholdt en selvbiografi. Mens han bodde i Christiania var han en av Norges mest produktive forfattere på denne tiden. I 1807 utga han Skygger af romerske Mænd i to bind, som ifølge Ludvig Daae «vidner om stor Erudition»[1] (lærdom) og fikk mange lesere: Conradine Dunker nevner at boken fantes «næsten i ethvert Hus i Christiania». Han var en ivrig forkjemper for at Norge skulle få sitt eget universitet og skrev et prisskrift om dette emnet, utgitt av Selskabet for Norges Vel. Ifølge Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn skrev han i 1806 på en biografi over Warren Hastings og ville utgi et skrift om gjendøperne i Münster. I Christiania var han også medredaktør av bladet Tiden sammen med Niels Wulfsberg.

Ifølge Ludvig Daae var Prahl en original, «opfyldt af en Mængde Tanker og Ideer, som han ikke altid formaaede at ordne og beherske». I Det norske Selskab gikk han under kallenavnet «Pilen-Palen». Johan Herman Wessel har skrevet en spøkefull vise om ham.

Referanser rediger

  1. ^ Ludvig Daae: Det gamle Christiania. Christiania, 1891, s. 358, noten.

Litteratur rediger