Beit She’arim

Beit She'arim (hebraisk: בֵּית שְׁעָרִים, bokstavelig «Portenes hus»; arabisk: بيت الغرباء Bayt al-ġurabāʾ), også kjent som greske Besara, bokstavelig «De fremmedes hus», i senantikken) er en jødisk moshav (landsby, bosetning) i nordlige Israel. Den ligger lokalisert i Galilea i nærheten av Ramat Yishai og er underlagt embetsområdet til Jisreeldalens regionale råd. I 2006 besto befolkningen av 528 mennesker. Området er også en nasjonalpark og et arkeologisk sted med et stort antall jødiske graver fra oldtiden som er hogd ut av fjellet i katakomber. Landsbyen Beit She'arim ligger rett ved nasjonalparken som grenser til byen Kiryat Tiv'on i nordøst og ligger 20 km øst for Haifa i den sørlige delen av nedre Galilea. Man se Jisreeldalen i sørøst og Karmelberget i vest.

I henhold til Moshe Sharon, som følger Kutcher, er navnet på byen mer korrekt Beit She'arayim («Huset (eller Landsbyen) med to porter»).^[1]

Landsbyens moderne historie

Den franske skuespilleren Françoise Arnoul besøkte Beit She'arim i 1958

Utsyn over Beit She'arim

I løpet av 1920-tallet organiserte Luise Lea Zaloscer og hennes søster Klara Barmaper kjøpet av landområde for den planlagte moshav på vegne av Keren Kajemet LeYisrael (Jødisk Nasjonalfond) i Jugoslavia. I 1926 bosatte en gruppe jødiske immigranter fra Jugoslavia seg på stedet og etablerte landsbyen. De tok navnet fra oldtidsbyen Beit She'arim, ruinene av denne er i dag fortsatt i nasjonalparken. Grunnet økonomiske vanskeligheter, særlig tilgang på vann, forlot mesteparten av de første bosetterne allerede på 1930-tallet. De som var ansvarlig på eiersiden etablerte forbindelse med ny innvandrere. I 1936 ble landsbyen etablert på nytt av medlemmer fra HaNoar HaOved VeHaLomed («Føderasjonen av arbeidende og studerende ungdommer»), bestående immigranter fra Jugoslavia og Øst-Europa, og eierforholdet ble overført til disse. De første årene var fortsatt trange for de idealistiske gårdbrukerne. Først på femtitallet ble skikkelig boforhold på plass. Elektrisitet kom et tiår senere.

Den franske skuespilleren Françoise Arnoul besøkte Israel og Beit She'arim i 1958.

Landsbyen hadde tidligere en eik av svært gammel alder, antagelig flere hundre år, men den døde for noen år tilbake. En ny symbolsk eik passende for den nye unge israelske bosetningen ble plantet på dens sted. I dag er det et relativ høy andel av aktive gårdsbruk som lever av moderne jordbruk bestående av automatisert melkeproduksjon, sauer, fjærkre, frukthager og et stor felt for dyrking av grønnsaker: salat, kål, blomkål, brokkoli, selleri, løk og poteter. Åkervekster består av hvete, solsikke, mais, kikerter, og bomull. På midten av 1990-tallet ble nye områder ryddet. Rundt 150 familier har tilhørighet, til sammen rundt 550 mennesker.^[2]

Tidligere historie

To løver som står vendt mot hverandre, gresk mytologisk scene som dekorasjon på en sarkofag

Gresk inskripsjon på veggen, gravskrift: «Graven til Aidesios, de eldres rådsleder, fra Antiokia»

Oldtidens Beit She'arim ble grunnlagt mot slutten av 100-tallet f.Kr. under styret til kong Herodes den store. Det var en framgangsrik jødisk by inntil den ble ødelagt av brann i 352 ved slutten av det jødiske opprøret mot Constantius Gallus og Romerriket i tiden 351–352.^[3] Etter en del tid ble den fornyet som en bysantinsk by.^[3] Fra den tidlige arabiske perioden på 600-tallet var bosetningen sunket.^[4] En liten arabisk landsby kalt Sheikh Bureik kom her på slutten av 1500-tallet.

Den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus referert til byen som Besara, det administrative senteret for eiendommene til dronning Berenike (datter av Herodes Agrippa I) i Jisreeldalen. Etter at ødeleggelsen av det andre tempelet i Jerusalem i år 70, flyttet sanhedrin – jødenes høye råd – til Beit She'arim.^[5] Rabbiner Judah HaNasi, overhode av sanhedrin, og kompilator av Misjná, en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, bodde her. I de siste sytten årene av han liv flyttet han til Sepphoris, rundt 6 km nord-nordvest for Nasaret, av helsegrunner, men han planla å bli gravlagt i Beit She'arim på det land som han hadde mottatt som gave fra sin venn, den romerske keiser Marcus Aurelius. Det mest ettertraktede gravsted for jøder var Oljeberget i Jerusalem, men i 135 da jødene var sperret ute fra deres hellige by, ble Beit She'arim et alternativ.^[6]

Stedets arkeologiske betydning ble anerkjent på 1880-tallet av Survey of Western Palestine («Undersøkelser fra Vestlige Palestrina») som undersøkte mange av gravene og katakombene, men gjorde ingen utgravning.^[7] Den arabiske landsbyen Sheikh Bureik lå på en høyde fram til 1920-tallet da landområdene ble kjøpt av Jødisk Nasjonalfond. I 1936 rapporterte Alexander Zaïd, en ansatt ved fondet, at han hadde funnet en sprekk i muren til en av grottene som førte inn til en annen grotte som var dekorert med inskripsjoner.^[8] Stedet ble undersøkt av Benjamin Mazar og Nahman Avigad på slutten av 1930-tallet, deretter avbrutt av den andre verdenskrig, men kom i gang igjen på 1950-tallet.

Jødisk nekropolis

Arkeolog Binyamin Mazar i 1936.

En av sarkofagene her et motiv fra gresk mytologi: Leda og svanen

Det meste av levningene er datert fra 100-tallet og fram til 300-tallet e.Kr. Et stort antall enkeltmennesker ble gravlagt i mer enn tyve katakomber i nekropolis.

Geografisk referanser i inskripsjonene på katakombenes vegger avslører at gravstedet ble benyttet av mennesker fra byen Beit She'arim, fra andre steder i Galilea, og selv fra byer så langt unna som Palmyra i Syria og Tyr i Libanon.^[9]

Jerusalem-Talmud (Talmud Yerushalmi), en samling rabbinertekster fra 100-tallet, har sitert Beit She'arim som gravstedet for rabbiner Rabbi Judah HaNasi.^[10] Hans gravsted er beskrevet som følgende: «Mirakler ble smidd den dagen. Det var kveld og alle i byene var samlet for sørge over ham, og atten synagoger priste ham og brakte ham til Bet Shearim, og dagslyset varte helt til alle var kommet hjem (Ketubot 12, 35a).»^[11]

Det faktum at rabbiner Judah HaNasi ble gravlagt her er antatt å ha vært hovedgrunnen for gravstedets popularitet i senantikken.

En av katakombene, nummer 14 med en klar inskripsjon med hans navn og tittel, har således blitt innlysende identifisert som hans gravsted.^[12]

Glassindustri

I 1956 kom en gravmaskin som arbeidet ved stedet til å avdekke en meget stor rektangulær stein på 9 tonn. Innledningsvis ble den lagt ned igjen, men til sist undersøkt og man oppdaget da at det var enormt stykke glass. Et antikk brennkammer for produksjon av glass var lokalisert her og som produserte store partier med støpt glass som kjølt ned og deretter brukket til mindre biter for å bearbeide til glassbeholdere.^[13]

Nyere oppdagelser

I oktober 2009 ble ytterligere to grotter åpnet for publikum. Gravkamrene her er datert til de to første århundre e.Kr.^[14]

Referanser

^ Sharon, Moshe (2004): Corpus Inscriptionum Arabicarum Palaestinae, Vol. III, D-F; s. XXXVII
^ מושב בית שערים Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine., landsbyens nettsted
^ ^a ^b Mazar, Benjamin: Beth She'arim : Report on the Excavations during 1936-1940, bind I, s. 19.
^ Mazar, s. 20.
^ Beit She'arim Arkivert 11. oktober 2012 hos Wayback Machine.
^ Murphy-O'Connor, Jérôme (1998): The Holy Land: An Oxford archaeological guide, From earliest times to 1700, Oxford University Press
^ Survey of Western Palestine (1881), bind I, ss. 325-328 og 343-351
^ Mazar, s. 27.
^ The Oxford encyclopedia of Archaeology in the Near East betrakter Beth She'arim som av internasjonal betydning (bind 1, s. 309-311); Tessa Rajak betrakter dets betydning som regional ("The rabbinic dead and the Diaspora dead at Beth She’arim" i: P. Schäfer (red.): The Talmud Yerushalmi and Graeco-Roman culture, 1 (Tübingen 1997), s. 349-366); S. Schwartz har imidlertid i Imperialism and Jewish society, 200 B.C.E. to 640 C.E. (Princeton 2001), s. 153-158, nedvurdert Beth She'arims betydning.
^ Kelaim 9, 32a-b
^ Bet Shearim archaeology
^ The Oxford encyclopedia of Archaeology in the Near East, bind 1, s. 309-311. For en mer forsiktig synsvinkel, se M. Jacobs: Die Institution des jüdischen Patriarchen, eine quellen- und traditionskritische Studie zur Geschichte der Juden in der Spätantike (Tübingen 1995), s. 247, n. 59.
^ The Mystery Slab of Beit She'arim, Corning Glass Museum
^ Row erupts over discovery of Beit Shearim caves, Haaretz

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Beit Shearim (Moshav) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beit She'arim – The Jewish necropolis of the Roman Period, utdypende informasjon
Beth She'arim, antyder å få Beth She'arim som et sted for UNESCOs liste av Verdensarven, i 2002

[1] Sharon, Moshe (2004): Corpus Inscriptionum Arabicarum Palaestinae, Vol. III, D-F; s. XXXVII

[2] מושב בית שערים Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine., landsbyens nettsted

[Mazar19-3] Mazar, Benjamin: Beth She'arim : Report on the Excavations during 1936-1940, bind I, s. 19.

[4] Mazar, s. 20.

[5] Beit She'arim Arkivert 11. oktober 2012 hos Wayback Machine.

[6] Murphy-O'Connor, Jérôme (1998): The Holy Land: An Oxford archaeological guide, From earliest times to 1700, Oxford University Press

[7] Survey of Western Palestine (1881), bind I, ss. 325-328 og 343-351

[8] Mazar, s. 27.

[9] The Oxford encyclopedia of Archaeology in the Near East betrakter Beth She'arim som av internasjonal betydning (bind 1, s. 309-311); Tessa Rajak betrakter dets betydning som regional ("The rabbinic dead and the Diaspora dead at Beth She’arim" i: P. Schäfer (red.): The Talmud Yerushalmi and Graeco-Roman culture, 1 (Tübingen 1997), s. 349-366); S. Schwartz har imidlertid i Imperialism and Jewish society, 200 B.C.E. to 640 C.E. (Princeton 2001), s. 153-158, nedvurdert Beth She'arims betydning.

[10] Kelaim 9, 32a-b

[11] Bet Shearim archaeology

[12] The Oxford encyclopedia of Archaeology in the Near East, bind 1, s. 309-311. For en mer forsiktig synsvinkel, se M. Jacobs: Die Institution des jüdischen Patriarchen, eine quellen- und traditionskritische Studie zur Geschichte der Juden in der Spätantike (Tübingen 1995), s. 247, n. 59.

[13] The Mystery Slab of Beit She'arim, Corning Glass Museum

[14] Row erupts over discovery of Beit Shearim caves, Haaretz

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]