En basis for et rom i matematikk er en mengde objekter som kan brukes til å generere alle objekter i rommet. Måten objektene genereres på fra objekter i basisen vil avhenge av strukturen i rommet, det vil si hvilke regler som gjelder for å kombinere objekter og på den måten danne nye objekter.

En basis er komplett i den forstand at alle objekter i rommet kan genereres ut fra basisen. En basis er også minimal i den forstand at den er en minste mengde som trengs for å generere alle andre objekter i rommet. Et objekt i basisen kan ikke genereres fra de andre objektene i basisen.

Et eksempel på en basis finner en i bruken av de tre primærfargene rød, grønn, blå i RGB-fargemodellen. I denne fargemodellen kombineres primærfargene ved additiv fargesyntese til å beskrive andre farger i fargespekteret. Alle tre primærfargene er nødvendige for å kunne generere hele fargespekteret. En basisfarge som rød kan ikke beskrives ved hjelp av de to andre fargene grønn og blå.

En basis for et vektorrom er grunnlaget for definisjonen av dimensjon og koordinater. Ulike basis-definisjoner inngår i mange deler av matematikk, for eksempel i algebra, i funksjonalanalyse, i geometri og i topologi.

Algebraisk basis rediger

La   være et vektorrom over en kropp  . En endelig mengde av vektorer   kalles lineært uavhengig dersom ligningen

 

kun har den trivielle løsningen  . En mengde   kalles lineært uavhengig hvis hver endelige delmengde av   er lineært uavhengig. En mengde   kalles basis for   hvis   er lineært uavhengig og

 

Man bruker innimellom uttrykkene algebraisk basis eller Hamel-basis for å skille en slik basis fra andre basisbegreper, eksempelvis en Schauder-basis (se nedenfor). Det følger av Zorns lemma at alle vektorrom har en basis. Man kan også vise at alle basiser for et gitt vektorrom har samme kardinalitet. Man kan derfor definere dimensjonen til   til å være kardinaliteten til en basis for rommet. Eksempelvis er   en basis for  , mens   ikke er en basis for   da den ikke er lineært uavhengig.


Mer generelt kan man for en modul   over en ring   definere en basis for   over   som ovenfor. I motsetning til et vektorrom behøver ikke en modul over en ring nødvendigvis ha noen basis. En modul som har en basis kalles fri.

Schauder-basis for et Banach-rom rediger

En Schauder-basis for et Banach-rom   er en tellbar mengde vektorer   med egenskapen at for enhver vektor   eksisterer det en følge   av skalarer slik at[1]

 

Ikke alle Banach-rom har en Schauderbasis. En Schauder-basis vil ofte være mer velegnet enn en algebraisk basis for analyse av et uendeligdimensjonalt vektorrom. Dette kommer av at Hamel-basiser for uendeligdimensjonale Banach-rom minst har kardinaliteten til kontinuumet, og således er vanskelige å arbeide med i praksis. Den polske matematikeren Juliusz Schauder arbeidet med funksjonalanalyse og har fått navnet sitt knyttet til denne basisklassen.

Ortonormal basis i indreproduktrom rediger

I indreproduktrom spiller ortonormale basiser en spesiell rolle. En mengde   av vektorer i et indreproduktrom   kalles ortonormal dersom

 

En basis som er ortonormal, kalles en ortonormal basis.

Mange ortonormerte basiser har fått egne navn, spesielt knyttet til vektorrom av polynom:

Basis i en topologi rediger

En basis i en topologi er et sett av åpne mengder slik at en hver annen åpen mengde i topologien kan uttrykkes som en union av mengdene i basisen.[2] Basen er sagt å generere topologien. En og samme topoplogi kan ha flere alternative basiser.

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. ISBN 0-273-08404-6. 
  • E.J.Borowski, J.M.Borwein (1989). Dictionary of mathematics. Glasgow: Collins. ISBN 0-00-434347-6. 
  • Thomas L. Saaty (1967,1981). Moder nonlinear equations. New York: Dover Publications. ISBN 0-486-64232-1.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • John G. Hocking, Gail S. Young (1961). Topology. Mineola, N.Y: Dover Publications. ISBN 0-486-65676-4.