Barry Eichengreen

amerikansk økonom

Barry Eichengreen (født 1952) er en amerikansk økonomisk historiker og professor i økonomi ved University of California, Berkeley siden 1987. Han er en av verdens ledende finanshistorikere, og var rådgiver for Det internasjonale pengefondet under Asia-krisen 1997-98. Eichengreens mor Lucille Eichengreen bodde i Ghetto Litzmannstadt og overlevde Auschwitz.

Barry Eichengreen
Barry Eichengreen- World Economic Forum Annual Meeting 2012.jpg
Født7. jan. 1952[1]Rediger på Wikidata (70 år)
USARediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, universitetslærer, historikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Yale University[2]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
William N. Parker, Donald MoggridgeRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, British Academy (2022–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Guggenheim-stipendiet[3], medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Corresponding Fellow of the British Academy (2022)[4]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversity of California, BerkeleyRediger på Wikidata
Doktorgrads-
studenter
13 oppføringer
J. Bradford DeLong, Caroline Fohlin (–1994), Galina Hale (2002), Lisa D. Cook, Gary Richardson, Dominick Gabriel Bartelme, Gregory Clark, Andrew Javed Jalil, Kris James Mitchener, Joshua K. Hausman, Daniel Peter Egel, Ling Huang, Caroline Mariah FohlinRediger på Wikidata

Eischengreens forskning spenner over den økonomiske og finansielle historien gjennom hele 1900-tallet. Han har en rekke ærestitler og er research Fellow ved amerikanske, franske, tyske og britiske universiteter og institutter. Blant annet er han fellow of the American Academy of Arts and Sciences.

Eischengreen sammenfattet i boken Golden Fetters et helhetlig syn på Depresjonen i 1930-årene, hvordan denne var forårsaket av paripolitikken og fastholdelsen av Gullstandarden, samt hvordan de landene som oppga Gullstandarden relativt umiddelbart vendte krisen til oppgang. I Norge har forskerne Einar Lie og Christian Venneslan siden 1996-97 forfektet dette synet som forklaring på den norske veien ut av krisen, i opposisjon til Sejersted-skolen og direkte inspirert av Eichengreen.

Bibliografi (utdrag)Rediger

  • The European Economy Since 1945: Coordinated Capitalism and Beyond, Princeton University Press, 2007.
  • Toward an East Asian Exchange Regime, med Duck-Koo Chung, Brookings Institution Press, 2007.
  • Global Imbalances and the Lessons of Bretton Woods, MIT Press, 2006.
  • Toward A New International Financial Architecture: A Practical Post-Asia Agenda, Institute for International Economics, 1999.
  • A Retrospective on the Bretton Woods System, med Michael Bordo, University of Chicago Press, 1993.
  • Golden fetters: The Gold Standard and the Great Depression, 1919-39, Oxford University Press, 1992. ISBN 978-0-19-510113-3
  • Elusive Stability: Essays in the History of International Finance, 1990.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ OCLC-nummer 220173427[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID barry-eichengreen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.thebritishacademy.ac.uk, besøkt 2. august 2022[Hentet fra Wikidata]