Barentsrådet, offisielt Barents Euro-Arctic Council (BEAC), eller Barents euro-arktiske råd, er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen. Samarbeidet i Barents euro-arktiske råd ble etablert i 1993 på to nivåer: mellomstatlig nivå (Barents euro-arktiske råd) og interregionalt nivå (Barents regionale råd). Det overordnede målet med Barentssamarbeidet har vært bærekraftig utvikling.

Barentsrådet
Org.nummer992910801
Stiftet1993
HovedkontorKirkenes
VirkeområdeBarentsregionen
Medlemmer6[1]
Nettstedbarents-council.org (en)

██ Medlemsstater (ekskl. Europa­kommisjonen)

██ Observatører

I 2008 ble sekretariatet etablert i Kirkenes. Sekretariatets oppgave er å støtte de multilaterale aktivitetene innenfor Barents euro-arktiske råd og Barents regionale råd og sikre samarbeidets sammenheng og effektivitet.[trenger referanse]

Der det er hensiktsmessig, er det også sekretariatets ansvar å koordinere med de aktuelle aktivitetene til Nordisk ministerråd, Østersjørådet, Arktisk råd og Den nordlige dimensjon.[trenger referanse]

Historie rediger

Under den kalde krigen var Barentsregionen et område med militær konfrontasjon. Det underliggende premisset var at tett samarbeid sikrer politisk langsiktig stabilitet og reduserer mulige spenninger. Dette målet er allerede nådd. Barentssamarbeidet har skapt en ny følelse av samhold og tettere kontakt mellom folk i regionen, noe som er et utmerket grunnlag for videre fremgang.[trenger referanse]

BEAC ble grunnlagt på konferansen om samarbeid i Barentsregionen i Kirkenes 11. januar 1993 i henhold til Kirkenes-erklæringen fra 1993. Utenriksministrene eller representanter for Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og Kommisjonen for De europeiske fellesskap deltok på konferansen, som også ble deltatt av observatører fra USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Japan, Polen og Storbritannia. BEAC ble opprettet for å gi impulser til eksisterende samarbeid og vurdere nye initiativer og forslag. Formålet med rådets arbeid er å fremme bærekraftig utvikling i Barentsregionen, med tanke på prinsippene og anbefalingene i Rio-erklæringen og agenda 21 av UNCED.[trenger referanse]

Russland trakk seg fra Barentsrådet i 2023.[2]

Medlemmer rediger

  • Danmark
  • Finland
  • Island
  • Norge
  • Russland (1993–2023)
  • Sverige
  • Europakommisjonen

Observatørstatus rediger

  • Canada
  • Frankrike
  • Tyskland
  • Italia
  • Japan
  • Nederland
  • Poland
  • Storbritannia
  • USA

Lederskap rediger

Formannskapet i Barentsrådet roterer mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Tretten fylker eller lignende undernasjonale enheter danner Barents regionråd (BRC).

Liste over formannskapene
År Land
2021-23 Finland
2019-21 Norge
2017-19 Sverige
2015-17 Russland
2013-15 Finland
2011-13 Norge
2009-11 Sverige
2007-09 Russland

Ministermøter rediger

Ministrene i de fire barentslandene (Norge, Sverige, Finland, Russland) har møttes jevnlig siden Kirkenes-erklæringen i 1993. BEAC-utenriksministerens sesjon er det høyeste beslutningsorganet i hele Barentssamarbeidet. Utenriksministrene møtes annen hvert år for å overføre formannskapet av BEAC til neste land.[trenger referanse]

Embetsmannskomiteen rediger

Committee of Senior Officials (SCO), eller embetsmannskomiteen, er BEAC-organet som har ansvar for å koordinere samarbeidsaktivitetene og organisere arbeidet i BEAC mellom møtene på utenriksministernivå. CSO er representert av embetsmennene fra regjeringene i medlemslandene og EU. Representanter for observatørlandene har rett til å delta. CSO møtes regelmessig 4-5 ganger i året i landet som innehar formannskapet i BEAC. Styrelederen i CSO er en representant for regjeringen i formannskapslandet.[trenger referanse]

Arbeidsgrupper rediger

De to rådene har etablert tematiske arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene utgjør en grenseoverskridende plattform for utveksling for embetsmenn og fagpersoner på det respektive feltet både på nasjonalt og regionalt nivå. De siste årene har også arbeidsgruppene gjennomført flere prosjekter.[trenger referanse]

Representanter for de tre urfolkene, samene, Nenets og vepsianerne, samarbeider i arbeidsgruppen for urfolk (WGIP). De har en rådgivende rolle i både BEAC og BRC, noe som betyr at deres deltakelse er velkommen i alle barentsarbeidsgrupper, WGIP-lederen er medlem av embetsmannskomiteen (CSO) og Barentsregionen, og at de alltid er representert på BEAC Ministermøtene og Barents Regional Council-møtene. Alle de tre urfolkene i Barentsregionen kan delta individuelt på CSO-møtene, uten formell invitasjon.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ «Members of the Barents Euro-Arctic Council and the Barents Regional Council» (engelsk). Barents euro-arktiske råd. Besøkt 12. mars 2024. 
  2. ^ [1]

Eksterne lenker rediger

Oversikt over arbeidsgruppene i BEAC rediger

Andre lenker rediger