Wikipedia

Barcelonas metro

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Barcelonas metro er en del av det offentlige transportsystemet i Barcelona. Metroen er et nettverk av elektrisk jernbane som går under det sentrale Barcelona og over bakken i utkantene av byen.

Universitat stasjon (L1)
Plaça Catalunya stasjon (L1, L3, L6 og L7)

Den ble grunnlagt i 1924, da Gran Metro mellom Lesseps og Plaça de Catalunya ble bygd. I dag består Barcelonas metro av ni linjer som er drevet av to forskjellige selskaper: Transports Metropolitans de Barcelona (TMB), som driver de seks linjene som hovedsakelig går under bakken; og Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya (FGC), som driver de tre regionale linjene som går ut til områdene utenfor selve byen.

Siden 2007 har metroen 151 stasjoner og en total lengde på 115 kilometer. 14 av stasjonene har overgangsmulighet til andre metrolinjer, 9 til RENFE og 1 til Funicular de Montjuïc. Den gjennomsnittlige avstanden mellom hver stasjon er 650 meter. Metroen er i drift fra klokka 05.00 til klokka 24.00. På lørdager, kvelder før helligdager, nyttårsaften og sankthansaften går den fram til klokka 02.00.

Historie rediger

De to første tunnelbanelinjene i Barcelona ble bygd av to forskjellige selskaper til to forskjellige formål. Først ut var Gran Metropolitano de Barcelona, som 1924, etter mange forsinkelser (linja ble påbegynt allerede i 1908), åpna en 2,5 km lang linje mellan Plaça Catalunya og Lesseps. Strekningen er i dag en del av linje 3. Linja ble bygd med den hensikt å avlaste sporvognene som ikke hadde god nok kapasitet. To år seinere åpna Ferrocarril Metropolitano Transversal de Barcelona en linje mellom Plaça Catalunya og Bordeta, en nå nedlagd stasjon. Denne strekninga er i dag en del av linje 1. Den var ment for å lenke sammen de sørlige og de nordlige jernbanelinjene med Plaça Espanya, hvor man valgte å legge utstillingssområdet for Verdensutstillinga i 1929. Den har derfor samme sporbredde (1672 mm) som det nasjonale jernbanenettet. Til og med vognene er breiere enn på de andre linjene. Linja ble imidlertid gjort om til kun å brukes til tunnelbanetrafikk.

I 1959 ble linje 2 åpna, og den ble forlenga i 1967. Den var ment for å forene bydelen Horta med sentrum, men ble endra til å bli en del av linje 5 i 1969. Linje 2 ble gjenoppliva 20 år seinere før Sommer-OL 1992, men ble ferdigstilt først i 1995. Linje 4 var fra starten en grein av linje 3, og trafikkerer den strekninga hvor de opprinnelige tunnelutgravningene ble gjort i 1908. Linje 6 og linje 8 har begge sitt opphav som jernbanelinjer, og har seinere fått status som metrolinjer ettersom Barcelonas storbyområde har vokst.

Linjene rediger

 
Kart over Barcelonas metrosystem

L1, L2, L3, L4, L5 og L11 er linjene som drives av TMB. Avgangene har en frekvens på ett og et halvt til to minutter på den travleste tida av døgnet.

Linje Farge Åpnet Endestasjoner
  Linje 1 Rød 1926 Hospital de Bellvitge - Fondo
  Linje 2 Lilla 1995 Paral·lel - Pep Ventura
  Linje 3 Grønn 1924 Zona Universitària - Canyelles
  Linje 4 Gul 1973 Trinitat Nova - La Pau
  Linje 5 Blå 1969 Cornellà Centre - Horta
  Linje 9 Oransj 2009 Bon Pastor - Can Zam
  Linje 10 Lys blå 2013 Bon Pastor - Gorg
  Linje 11 Lysegrønn 2003 Trinitat Nova - Can Cuiàs

L6, L7 og L8 er linjene som drives av FGC. Disse linjene har ikke like hyppige avganger, det går mellom 15 og 25 minutter mellom hver avgang.

Linje Farge Åpnet Endestasjoner
  Linje 6 Mørkeblå 1863 Pl. Catalunya - Reina Elisenda
  Linje 7 Brun 1954 Pl. Catalunya - Av. Tibidabo
  Linje 8 Rosa 1912 Pl. Espanya - Molí Nou

Bon Pastor – Can Zam

Funicular de Montjuïc drives også av TMB. Den regnes som en del av metrosystemet, og har direkte overgang til de vanlige metrolinjene på stasjonen Paral·lel.

Linje Farge Åpnet Endestasjoner
Funicular de Montjuïc Mørkegrønn 1929 Paral·lel - Parc de Montjuïc

Togene rediger

Linje 1 : På denne linja kjøres tog fra 4000-serien. Det spesielle med dem er at de bruker den gamle iberiske sporbredden (1.678 mm). De andre linjene bruker den internasjonale standarden. Disse togene restattes i løpet av 2007 med tog fra den nye 6000-serien.

Linje 2 : Her brukes tog fra 2100-serien. Det har blitt satt inn tog fra 5000-serien for å forbedre frekvensen på avgangene. Fra oktober 2006 begynte man å sette inn tog fra 9000-serien med det mål å bytte ut alle togene fra 2100-serien og sette disse inn på linje 4 for å renovere 1100-togene som for tida brukes på linje 4.

Linje 3 : På linje 3 kjøres det tog fra 3000-serien og enkelte fra 2000-serien.

Linje 4 : Det kjøres tog fra 1100-serien.

Linje 5 : På linje 5 kjøres det tog fra 1000-serien og enkelte fra 1100-serien.

Linje 6 : Her kjøres det tog fra 111-serien.

Linje 7 : På denne linja kjøres det også tog fra 111-serien.

Linje 8 : Det kjøres vanligvis tog fra 213-serien, og av og til noen fra 211-serien.

Linje 11 : Her kjøres det tog fra 500-serien, som regnes som lett metro.

  •  
    Togmodell 1000.
  •  
    Togmodell 1100.
  •  
    Togmodell 2000.
  •  
    Togmodell 2100.
  •  
    Togmodell 3000.
  •  
    Togmodell 4000.
  •  
    Togmodell 5000.
  •  
    Togmodell 500.
  •  
    Togmodell 111 (FGC).
  •  
    Togmodell 213 (FGC).

Billetter rediger

Billettene til metroen gjelder for både metroen, lokaltog, offentlig buss og trikk. Hvis man kjøper en billett til metroen gjelder den i 1 time og 15 minutter, og man kan også i dette tidsrommet bytte til enten tog eller buss med den samme billetten. En enkeltbillett koster 2,15 euro (per 2014). Det fins også dagsbillett, billett for ti reiser, månedskort, tremånederskort, familiekort og ungdomskort, samt turistbilletter. Gebyret for å ikke ha gyldig billett er på 100 euro (50 euro om man betaler på stedet).[1]

Framtidsplaner rediger

Forlengelse av linjer rediger

Linje 1 skal forlenges i begge retninger. Fra Fondo skal den forlenges til Badalona Centre (hvor den vil møte linje 2), og i den andre enden er det foreslått at den skal forlenges med to nye stasjoner: El Prat de Llobregat og Sant Boi de Llobregat.

Linje 2 skal bli 5,2 km lengre og få sju nye stasjoner. Fra Paral·lel skal linja fortsette med stasjonene Poble Sec, Fira 1-MNAC, INEFC, Foc Cisell og Fira 2. I den andre enden holder man på å bygge to nye stasjoner til for å komme fram til Badalona Centre. I 2010 vil linja få ytterligere tre stasjoner i denne enden: Cassagemes, Can Canyadó og Morera.

Linje 3 er under utbygging fra dagens endestasjon Canyelles fram til Trinitat Vella, hvor den vil møte linje 1. På veien vil den stoppe på Trinitat Nova. La Generalitat har også blitt enig med ordørerne i Baix Llobregat om en forlengelse av denne linja helt fram til Sant Feliu de Llobregat, en forlengelse på 5,8 km og med seks nye stasjoner: Finestrelles-Sant Joan de Déu, Esplugues Centre, Sant Just Centre, Hospital Comarcal, Sant Joan Despí Centre og Torreblanca.

Linje 4 vil sannsynligvis bygges ut fra La Pau fram til Sagrera. Dem vil stoppe på en ny stasjon Santander og en ny sentralstasjon for høyhastighetstog, Sagrera TAV, hvor den vil få overgang til den kommende linje 9.

Linje 5 skal forlenges fra Horta til Vall d'Hebron, og man skal på denne strekningen bygge to nye stasjoner, Carmel og Teixonera|Coll. Det er også en ny stasjon under utbygging mellom Pubilla Cases og Collblanc. Denne skal hete Cardenal Reig.

Linje 11, som i dag kun har fem stasjoner, skal forlenges fra Can Cuiàs med to nye stasjoner, Cerdanyola del Vallès og Ripollet.

Linje 9 og 10 rediger

Linje 9 og 10 er to nye linjer som er under konstruksjon. Bygginga av disse ble vedtatt 25. april 2002, og arbeidet blir ikke ferdig før i 2012, kanskje så seint som i 2013. Linjene vil starte i Badalona og Santa Coloma de Gramenet, krysse Barcelona og ende opp i Zona Franca og Aeroport del Prat. De to linjene kommer til å kjøre samme rute gjennom sentrum. De vil samles rett før stasjonen Bon Pastor og passere blant annet Sagrera, Guinardó, Lesseps og Can Tries. Heretter skiller linjene lag, og linje 9 vil fortsette til flyplassen, mens linje 10 vil fortsette til Zona Franca. Sett under ett vil dette bli den lengste metrolinja i Europa, med sine 42,6 km og 51 stasjoner. Man regner med at linje 9 og 10 kommer til å ha 90 millioner passasjerer i året.

Det mest karakteristiske ved konstruksjonen er den store dybden som linjene bygges på. På det dypeste kommer de til å gå hele 90 meter under bakkenivå. Dette gjøres for å unngå blant annet de øvrige linjene og kloakksystemet. Det gjør bygningsarbeidet lettere, men gjør samtidig at det kommer til å ta lengre tid for passasjerene å komme seg ned til stasjonene fra gatenivå. Det er planlagt å bygge store heiser for å forenkle tilgangen for passasjerene. Maskinene som brukes under konstruksjonen er henta inn fra Tyskland, og har en diameter på hele 12 meter. Hele tunnelen bygges ekstra brei, på grunn av vanskelighetene med å bygge så dypt under bakken. Det gjør også at kostnadene blir høyere enn ellers. Man regner med at hele prosjektet vil koste 2 248 millioner euro.[2]

 

Andre nye linjer rediger

Det har blitt foreslått ytterligere to nye linjer til metroen, L12 og L13. En versjon av prosjektet for L12 har fått navnet R3. Den vil knytte sammen noen av forstedene i Baix Llobregat, slik som Esplugues de Llobregat, Sant Joan Despí eller Sant Just Desvern, mer effektivt enn den originale ideen, og samtidig bringe dem nærmere byen ved å optimalisere buss-, trikke- og togsystemene. Et slikt prosjekt vil kunne bli ferdig i 2015 med et budsjett på nærmere 870 millioner euro.

L13 ville bli den andre linja med undergrunns bybane-tog, sammen med linje 11. På samme måte som med linje 11 er hensikten med denne linja å gi tilgang til et bratt område av byområdet: den vil bli en forlengelse av linje 2 fra Morera til sykehuset Can Ruti i Badalona. Den opprinnelige ideen inkluderer bare tre stasjoner (Morera, Canyet og Can Ruti), men det betyr ikke at det ikke vil bli flere.

 

Linjene i 2012 rediger

Ifølge de vedtatte utvidelsesplanene for metroen, vil den i 2012 bestå av følgende linjer (Linjekart for 2012):

Linje Lengde Åpnet km Stasjoner
L1 Hospital de Bellvitge - Badalona Centre 1926 20,72 30
L2 Fira 2 - Morera 1995 13,53 23
L3 Zona Universitària - Trinitat Nova 1924 19,22 26
L4 Trinitat Nova - Sagrera-Meridiana 1926 18,91 25
L5 Cornellà Centre - Vall d'Hebron 1930 19,16 27
L6 Plaça de Catalunya - Reina Elisenda 1929 5,38 9
L7 Plaça de Catalunya - Av. Tibidabo 1954 4,63 7
L8 Plaça Espanya - Molí Nou-Ciutat Cooperativa 1912 11,26 11
L9-10 Aeroport/Zona Franca - Gorg/Can Zam 2008 42,6 51
L11 Trinitat Nova - Can Cuiàs 2003 2,1 5
Totalt 157,51 209

Nedlagte og uåpna stasjoner rediger

Barcelona Metro har hatt flere stasjoner som ikke lenger er i bruk, eller som aldri har blitt tatt i bruk.[3]

Nedlagte stasjoner rediger

  • Bordata (Linje 1, mellom Mercat Nou og Santa Eulàlia). Var en av de opprinnelige stasjonene da linje 1 åpna 10. juni 1926. Den ble stengt 23. desember 1983 på grunn av nærheten til stasjonen Santa Eulàlia.
  • Fernando (Linje 3, mellom Liceu og Drassanes). 15. april 1946 åpna strekninga mellom Liceu og Fernando. Stasjonen ble lagt ned 1. mars 1968, da strekninga ble ytterligere forlenga til Drassanes.
  • Correus (Linje 4, mellom Jaume I og Barceloneta). Stasjonen ble åpna 20. februar 1934, da linje 3 ble forlenga fra Jaume I til Correus. I 1972 ble strekninga mellom Passeig de Gràcia og Correus integrert i linje 4, og Correus ble nedlagt på grunn av linja ble forlenga til Barceloneta.

Uåpna stasjoner rediger

  • Gaudí (Linje 5, mellom Hospital de Sant Pau og Sagrada Família). Stasjonen ble bygd for å brukes som overgang mellom den gamle linje 2 og linje 5, men den ble ikke tatt i bruk ettersom linje 2 i 1970 ble integrert i linje 5. Når det er nok belysning kan man i dag se stasjonen fra toget når man passerer den.
  • Travessera (Linje 3, mellom Diagonal og Fontana). På høyde med gata Travessera de Gràcia bygde man en stasjon på grunn av den store avstanden mellom stasjonene Diagonal og Fontana, men den ble aldri tatt i bruk.
  • Banc (Linje 4, mellom Urquinaona og Jaume I). Stasjonen ble bygd i 1911, og i 1925 ble den tatt i bruk som materialdepot.

Flytta og ombygde stasjoner rediger

  • Santa Eulàlia (Linje 1). Stasjonen ble åpna 1. juli 1932 og ble stengt 5. juli 1980, men det ble åpna en ny stasjon med samme navn.
  • Espanya (Linje 1). I 1929 hadde denne stasjonen et tredje spor som ble brukt under Verdensutstillinga. Etter dette ble det tredje sporet brukt til å parkere tog, og i 1975 ble det omgjort til en inngang og butikker.
  • Universitat (Linje 1). Den opprinnelige stasjonen åpna 10. juni 1926, men ble stengt 27. juli 1971 og bygd om litt etter litt for å konstruere RENFE-tunnelen mellom Plaça Catalunya og Estació de Sants. Den nye stasjonen ble bygd i to nivåer, ett for hvert spor, og ble gjenåpna 23. desember 1972.
  • Catalunya (Linje 1). Stasjonen ble åpna 10. juni 1926, men den ble fort stengt igjen, på grunn av konstruksjonen av RENFE-tunnelen mellom Plaça Catalunya og Estació del Nord. I 1928 ble den gjenåpna. Seinere ble den stengt enda en gang, for å bygge den øvre vestibylen og skille linjene til metroen og RENFE fra hverandre.

Referanser rediger

  1. ^ TMB: Targetes Arkivert 21. august 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Gencat: L9 Arkivert 20. september 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ areaBCN: Estaciones perdidas

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barcelonas_metro&oldid=22178407»