Koordinater: 59°10′57″N 002°24′25″Ø

Balder
Balder
Plasseringen av feltet på Utsirahøyden
BeliggenhetSørlige Nordsjø, Balderområdet
Blokk 25/8, 10 og 11
OperatørVår Energi AS
Dato reserve12. februar 2020
Produksjons-
periode
1999- 
Investering34,5 milliarder NOK (til og med 2018)
Olje
Opprinnelig263,20 MSm³
Gjenværende83,73 MSm³
Siste årsprod.1,26 MSm³ (2019)
Gass
Opprinnelig10,84 GSm³
Gjenværende1,96 GSm³
Siste årsprod.0,085 GSm³ (2019)
Eiere
Vår Energi AS
Mime Petroleum AS
90 %
10%
Beliggenhet

Balderfeltet
59°10′57″N 2°24′25″Ø

Balderfeltet er et av de relativt mindre oljefelt på norsk kontinentalsokkel. Geografisk ligger feltet i Nordsjøen, ca. 59° 10` 57`` nord og 2° 24` 25`` øst. Det ligger helt vest på Utsirahøyden, nær egga ned mot Vikinggraben, 250 km vest for Rogaland.

Feltet består av en rekke små atskilte petroleumsforekomster og omfatter også Ringhornefunnet. Balderfeltet er utbygd med havbunnskompletterte brønner som er knyttet opp til bolig- og produksjonsskipet «Balder FPU». En bolig- og boreinstallasjon utvinner fra Ringhornereservoaret og er knyttet opp til Balder-skipet.

Feltet var det første oljefelt som ble oppdaget i norsk del av Nordsjøen.[1][2] Funnet skjedde allerede onsdag 24. mai 1967, mer enn to år før Ekofiskfeltet ble funnet og erklært drivverdig. Det amerikanske oljeselskapet Esso hadde fått enerett i utvinningstillatelse nr 001, og allerede i den andre letebrønnen (25/11-1) ble det påvist olje.[1] Leteboringen var avsluttet 9. juli 1967, men funnet ble den gang, med datidens teknologi, ikke erklært kommersielt drivverdig. Utvinningstillatelse 001 omfattet også områdene som senere viste seg å inneholde feltene Svalin, Grane, Edvard Grieg, Ivar Aasen og deler av Johan Sverdrup.[2]

I perioden fram til 1995 ble strukturene i lisensen undersøkt med 22 nye brønner. Plan for utbygging og drift ble godkjent i 1996, og produksjonen startet i 1999.

Etter at Exxon solgte seg ut av samtlige norske egenopererte felt i 2017, ble Point Resources AS operatør og eneste rettighetshaver på Balderfeltet. [3] Dette selskapet var eid av HitecVision som i desember 2018 slo seg sammen med Eni Norge og dannet Vår Energi AS. Vår Energi er nå operatør på Balderfeltet.[4]

GeologiRediger

Reservoarbergarten i Balderfeltet, som tilhører Balderformasjonen, er ett av mange sandsteinslag som ble avsatt tidlig i tertiærtiden, da områdene rundt Shetland ble hevet og Nordsjøbassenget sank inn.

Shetlandplattformen rant elvene på denne tiden fra vest mot øst, og de bygget store deltaer der de møtte havområdet mellom Norge og Storbritannia. Gjennom paleocen og eocen, en periode på mer enn 25 millioner år, ble det bygget flere deltaer.

Mye av sanden i elvene ble transportert forbi deltaet og videre ut på dypt vann med undersjøiske strømmer, og disse såkalte turbidittene danner tykke lag med leir, silt og sand.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «wellbore_exploration». factpages.npd.no. Besøkt 17. april 2018. 
  2. ^ a b «Geo365 | Den første oljen». www.geo365.no (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  3. ^ Editorial, Reuters. «Exxon to sell its Norway-operated oilfields». U.S. (engelsk). Besøkt 18. april 2018. 
  4. ^ factpages.npd.no Oljedirektoratets faktasider. Besøkt 12. februar 2020.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger