Ba’athpartiet
Ba'athpartiet (Ba'ath betyr «oppstandelse» eller «gjenfødelse» på arabisk) er et sekulært orientert, panarabisk politisk parti, som motsetter seg «vestlig imperialisme» og maner til arabisk «gjenfødelse» og dannelsen av én arabisk nasjonalstat.[1] I 1966 ble partiet splittet i to, et et syrisk-ledet Ba'athparti og et irakisk ledet Ba'athparti.
Ba’athpartiet | |||
---|---|---|---|
Land | Bahrain Jordan Sudan Jemen Libanon | ||
Offisielt navn | حزب البعث العربي الاشتراكي | ||
Generalsekretær | Michel Aflaq | ||
Grunnlegger(e) | Michel Aflaq | ||
Grunnlagt | 7. april 1947 | ||
Nedlagt | 23. februar 1966 | ||
Etterfølger | Ba'ath Party, Baathpartiet | ||
Hovedkvarter | Damaskus | ||
Ideologi | Antiamerikanisme antisionisme Ba'athisme arabisk nasjonalisme nasserisme Panarabisme sekularisme ettpartistat arabisk sosialisme autoritær antiimperialisme sosialistisk patriotisme venstrenasjonalisme | ||
Politisk posisjon | Venstreekstremisme | ||
Flagg | |||
Partiets slagord — «Enhet, frihet og sosialisme» (wahda, hurriya, ishtirakiya) — sikter til arabisk enhet, frihet fra ikke-arabisk kontroll og innblanding og til arabisk sosialisme, da som motsetning til europeisk sosialisme (eller kommunisme).
Partiet ble grunnlagt i Damaskus i 1940 av Michel Aflaq, som var kristen og tilhørte den ortodokse kirke i Antiokia, og Salah al-Din al-Bitar, som var sunnimuslim. Det har senere etablert seg i en rekke arabiske stater — eksempelvis Libanon, Jemen, Jordan og Sudan — men uten å oppnå politisk makt i andre land enn Syria og Irak. Etter kuppet i 1963 har partiet sittet alene ved makten i Syria. I 1963 grep Ba'athpartiet makten også i Irak, men ble styrtet etter få måneder. I 1968 kom partiet tilbake i maktposisjon og ble sittende til 2003, da USA innledet krigen i Irak. Etter dette har partiet vært forbudt i Irak.
Et militærkupp rettet mot det historiske lederskapet til Michel Aflaq og Salah Bitar, førte i 1955 til splittelse av det syriske og irakiske partiet og dannelsen av to rivaliserende organisasjoner: Quotri (med base i Syria) og Qawmi (med base i Irak). Begge partier beholdt navnet Ba'ath og oppretteholdt parallelle strukturer i den arabiske verden. Men motsetningsforholdet mellom de to partiene var så sterkt at det syriske Ba'athregimet, som eneste regjering i den arabiske verden, valgte å støtte Iran under den blodige Iran-Irak-krigen.[2]