Åpne hovedmenyen
Bærent Bærentsen
Bærent Bærentsen (1825-1896).jpg
Født16. januar 1825
Sund
Død6. desember 1896 (71 år)
København
Søsken Enok Bærentsen
Beskjeftigelse Infanterioffiser og offentlig tjenestemann
Parti Højre
Nasjonalitet Færøyene
Folketingsmedlem
1872–1884
ValgkretsFærøyene

Bærent Bærentsen (født 16. januar 1825SundFærøyene, død 6. desember 1896 i København) var en færøysk infanterioffiser, offentlig tjenestemann og politiker. Han var valgt til det danske Folketinget fra Færøyene 1872–1884.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble født inn i Færøyenes øvre bondestand som sønn av gårdbruker Bærent Jacobsen og hustru Helene Marie Elisabeth Jensdatter på storgården Sund, nord for Tórshavn. Blant hans søsken var kjøpmann og folketingsmann Enok Bærentsen, som var far til Færøyenes amtmann og landstingsmann Christian Bærentsen.[1][2]

Han giftet seg med Anna Dorothea Carol Bilsted, datter av regimentskvartermester Carl Jacob Troels Bilsted i Fredericia.[3]

MilitærRediger

Foreldrene ønsket egentlig at han skulle bli prest. Etter studentereksamen i Rønne tok han en høyere militær utdannelse i Danmark, «utvilsomt som første færøying».[4] Han fikk rang av premierløytnant i 1854, kaptein i 1879 og oberstløytnant i 1887.[1]

Han tjenestegjorde under den første og andre slesvigske krig, blant annet ved Dybbøl, og ble høyt dekorert for sin innsats. Etter krigen var Bærentsen blant de mange offiserene som ble tatt ut av tjeneste under den store demobiliseringen. I tillegg til hærreserven så hadde Bærentsen en stilling som oppsynsmann ved Blegdamshospitalet i København.[4]

Bærentsen hadde en sterk dansknasjonal holdning og sympatiserte med det danske Højre.[4][5] «Det er antagelig at Venstres likegyldighet for forsvarssaken, dets lunkne interesse for kunst og vitenskap, har medvirket vesentligst til å anvise den idealt anlagte Bærentsen sin plass», bemerket Henrik Wulff.[5] Bærentsen stilte som folketingskandidat på Færøyene i 1872 og vant overlegent over den danske flåtekapteinen N. Jacobsen, som ikke hadde noen forbindelse til øyene. Ifølge Folketingstidende hadde han ordet i Folketinget en rekke ganger, men den danske interessen for Færøyene var i denne perioden laber. Han ble gjenvalgt frem til 1884, da han ble utfordret av sin forgjenger, den moderate høyremannen O.P. Effersøe. De delte antageligvis høyrestemmene mellom seg, så de tapte begge to for venstremannen Johan Henrik Schrøter.[4][6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 260–261. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  2. ^ Jacobsen, Óli (7. desember 2012). «Johannes Bærentsen: Skómakarin á Sundi» (PDF). Sosialurin (færøysk): 14. 
  3. ^ Bajer, Frode (1909). Stamtavler over Familien Beyer (Bajer) (dansk). København. 
  4. ^ a b c d Debes, Hans Jacob (17. desember 1999). «Politikarar og mentamenn í Føroyum í 19. øld: Bærint Bærentsen (1825–1896)». Oyggjatíðindi (færøysk): 4. 
  5. ^ a b Wulff, Henrik (1882). «Bærentzen». Den danske Rigsdag. Politiske Portræter af samtlige Rigsdagens Medlemmer 1879–1881 (dansk). København: P.G. Philipsens Forlag. s. 74–77. 
  6. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 79–82. 

Eksterne lenkerRediger