Aurelio Lampredi
Aurelio Lampredi (født 16. juni 1917, død 1. juni 1989) var en italiensk designer av motorer for biler og fly. Lampredi startet karrieren hos Piaggio, produsenten av Vespa-scootere, men fokuserte raskt på større motorer. Før 2. verdenskrig arbeidet han hos Isotta-Fraschini, og da krigen brøt ut begynte han å arbeide hos Reggiane med utvikling av flymotorer.
| Aurelio Lampredi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. juni 1917 Livorno | ||
| Død | 1. juni 1989 (71 år) Livorno | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1989) Kongedømmet Italia (1917–1946) | ||
Lampredi ble så ansatt hos Ferrari i 1946, hvor han utviklet en stor 4,5 liters V12-motor, som ble benyttet i Ferrari 257S på 1950-tallet. Etter dette returnerte Lampredi til Isotta-Fraschini (mars 1947), men returnerte til Ferrari tidlig i 1948. Lampredis motorer ble benyttet som alternativer til V12-motorene designet av Gioacchino Colombo, som til da hadde blitt benyttet i de fleste Ferrari-modellene. Spesielt etter fiaskoen med Colombos kompressormatede motor i Formel 1 ble Lampredis motorer foretrukket hos selskapet. Lampredi deltok i Ferraris motorsportdeltakelser i 1952 og 1953.
Lampredi forsvant fra Ferrari for godt i 1955, da Ferrari kjøpte Lancias motorsportavdeling og ansatte motordesigneren Vittorio Jano, som tidligere hadde jobbet hos Alfa Romeo. Lampredis motorer ble fortsatt benyttet i Ferraris gatemodeller, mens Janos V6- og V8-motorer raskt erstattet Lampredis store V12-motorer i løpsbilene.
Etter Ferrari ble Lampredi ansatt hos Fiat, hvor han ledet selskapets motorutvikling frem til 1977. Det var her han utviklet sine Twin Cam og DOHC-motorer for Fiat, som skulle sitte under panseret i Fiat-modeller i mer enn 32 år fremover. Han ledet også Fiats motorsportavdeling, Abarth, fra 1973 til 1982.