August Rei

estlandsk diplomat
August Rei
Rootsi kuningas Gustav V Tallinnas 1929.a., AM F 27186.jpg
Født22. mars 1886[1][2][3]Rediger på Wikidata
PilistvereRediger på Wikidata
Død29. mars 1963[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Stockholm[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt MetsakalmistuRediger på Wikidata
Utdannet ved Juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. PetersburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, journalist, politiker, militærRediger på Wikidata
Parti Estonian Social Democratic Workers' PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Estland, SverigeRediger på Wikidata

August Rei, født 22. mars 1886 i Pilistvere i daværende Guvernementet Livland, død 29. mars 1963 i Stockholm, var en estisk jurist, politiker og diplomat. Han var Estlands rikseldste (stats- og regjeringssjef) fra 4. desember 1928 til 9. juli 1929 og statsminister med presidentens oppdrag i den estiske regjeringen i eksil fra 9. januar 1945 og fram til sin død.

BiografiRediger

Rei tok gymnaset i Tartu og Novgorod. Årene 1904–1905 samt 1907–1911 studerte han jus ved St. Petersburgs universitet og deltok i 1905-revolusjonen. I 1906 var han selv redaktør for undergrunnstidsskriftet Sotsiaaldemokraat (Sosialdemokraten) i Tallinn.

Under første verdenskrig tjenestegjorde Rei som artillerioffiser i St Petersburg, han tilhørte de estiske arméenhetene der som i mars 1917, på initiativ av estiske politikere fikk samle de estiske soldatene i egne enheter. Mellom 1917 og 1919 var Rei atter sjefredaktør for  Sotsiaaldemokraat og nesten samtidig (1918–1919) var han arbeids- og sosialminister, visestatsminister samt assisterende utdanningsminister i den provisoriske regjeringen. Deretter (1919–1920 var han ordfører i "Asutava Kogu" (det estiske konstituerende parlament).

Rei ledet selv den delegasjon som forhandlet om grensedragningen mellom Estland og Latvia og han var selv parlamentspresident 1925–1926. Mellom 1927 og 1928 var han sjefredaktør for tidsskriftet Rahva Sõna (Folkets stemme). Rei var utenriksminister 1932–1933 og assisterende utenriksminister 1936–1937. Fram til 1936 jobbet han også som advokat og han ble utnevnt til juridisk æresdoktor ved Tartu universitet.

Mellom årene 1938 og 1940 var han Estlands Sendemann i Sovjetunionen. I 1940 flyktet han derfra til Sverige via Riga. Under årene i Sverige var Rei medlem av den estiske regjeringen i eksil, fra 31. desember 1944 til 9. januar 1945 som utenriksminister og fra 9. januar 1945 fram til sin død som statsminister med presidentens oppdrag.

Rei har selv skrevet og oversatt sosialistiske bøker og utgitt sine memoarer. Han var i hele sitt liv kulturelt interessert. Under største delen av tiden i Sverige bodde Rei med sin familie i Bromma og han ble gravlagt på Bromma kirkegård.

Den 27. august 2006 ble han og hans hustru ombegravet på Skogskirkegården i Tallinn.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10835109r
  3. ^ Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 3001, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

KilderRediger