Atmosfæriske vinduer viser til de delene av det elektromagnetiske spekteret som blir svakt absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand. I vinduene er det stor sannsynlighet for at et foton fra overflaten når verdensrommet, og motsatt.

Det er vinduer i synlig lys, infrarødt lys og i radiospekteret.

Det atmosfæriske vinduet i infrarødt ligger for bølgelengder mellom omtrent 8 og 12 mikrometer.

Et atmosfærisk strålingsvindu mellom 8 og 12 µm.

Årsak rediger

Over vinduet (dvs for lave energier) skjer absopsjon primært på grunn av rotasjonsmoder til vanndamp og vibrasjon/rotasjon av CO2. Under vinduet (dvs for høyere energier) skjer absorpsjon primært ved vibrasjon/rotasjon av vanndamp, samt at vibrasjon/rotasjon av CH4 gir et bidrag like under 8 μm. Lystgass bidrar både over og under vinduet. [1]

Av naturlige bestanddeler i atmofæren har ozon (O3) bidrag i det atmosfæriske vindu. Midt i spekteret til ozon er absorpsjonen så sterk at strålingen ut i verdensrommet kommer fra stratosfæren.[2]

Uten det infrarøde vinduet ville Jorden ha vært altfor varm til å inneholde liv, og trolig så varm at den ikke ville inneholdt vann, slik som Venus[trenger referanse]. Vinduet i det elektromagnetiske spekteret er altså svært viktig for livet på Jorden.

Farer rediger

De siste tiårene har det blitt flere gasser som inneholder bindinger mellom fluor og enten karbon eller svovel i atmosfæren. Disse gassene absorberer stråling som ligger innenfor det atmosfæriske vinduet. Disse ikke-reaktive gassene blir ikke fjernet i den naturlige sirkulasjonen i jordatmosfæren. Man har for eksempel estimert at gasser som perfluorkarbon (CF4, C2F6, C3F8) kan holde seg i atmosfæren i over 50 000 år,[trenger referanse] et tall som kan være underestimert siden disse gassene ikke har naturlige kilder.

Dette betyr at slike sammensetninger har et enormt potensial for global oppvarming. En kilo med svovelheksafluorid vil for eksempel føre til like stor oppvarming som 23 tonn med karbondioksid i løpet av 100 år[trenger referanse]. Perfluorkarbon har en lignende effekt og man trenger 1800 ganger så mye karbondioksid for å gi den samme globale oppvarmingen som karbontetraklorid (CCl4).

Referanser rediger

  1. ^ https://hitran.org
  2. ^ R.T. Pierrehumbert, Infrared radiation and planetary temperature, Physics Today, January 2011.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger